Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 11. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Mediebyrået Mynewsdesk står bak undersøkelsen "Eldre i media - kildebruk i norske nyhetsmedier 2019/ 2020". Undersøkelsen har tatt for seg 3104 artikler fra 35 norske medier på tre utvalgte dager i 2019 og 2020.

Andelen eldre i befolkningen øker, men gruppen er fortsatt sterkt underrepresentert i mediebildet. Av det totale antallet kilder i perioden undersøkelsen pågikk, utgjør andelen 67 år og eldre kun tre prosent.

\- Det er et tankekors at eldre kvinner nærmest er fraværende som kilder i norske nyhetsmedier, sier Helga Hjetland. Hun har selv opplevd en stor overgang fra å være yrkesaktiv og en tydelig og markant leder av Utdanningsforbundet til å være pensjonist og sentralstyremedlem av Pensjonistforbundet.

\- Fra den morgenen jeg våknet og var pensjonist, ble det stille. Det var forsåvidt en lettelse i starten å ikke være «på» 24/7. Min utfordring har vært å innstille meg på at ingen kommer til å ringe for å finne ut hva jeg mener om saker og ting. Det er helt naturlig at media glemmer en leder når det kommer en ny leder. Slik har det alltid vært. Men jeg tenker også at når jeg i så mange år hadde vært så tilgjengelig, så kunne det fremdeles være interessant å vite hva jeg mener om et og annet - ikke bare utdanningspolitikk.

## Kunnskap går tapt

Undersøkelsen bekrefter at verden ikke har gått videre på dette området siden forrige gang en tilsvarende undersøkelse ble gjort, i 2015. Antall eldre i Norge øker, snart er det en million alderspensjonister i landet. Går samfunnet glipp av viktig kunnskap, kompetanse, erfaring – eller er dette noe vi klarer oss godt uten?

\- Jeg mener det finnes så utrolig mye vett og forstand blant den eldre del av befolkningen. Vi er fortsatt professorer og bussjåfører og lærere og fysioterapeuter - selv om vi er pensjonister. Media og samfunnet blir historieløst om de ikke lytter til våre erfaringer om det som har vært - og våre tanker om det som skal komme. Samfunnet blir fattigere om ikke vi eldre kommer til orde - ikke som gamle vismenn og kvinner, men som mennesker med meninger, selv om vi har nådd en aldersgrense.

15 % av befolkningen blir knapt hørt og sett, og er slett ikke med i den offentlige debatten, med unntak av i forbindelse med trygdeoppgjøret, da Pensjonistforbundets leder er et aktuelt intervjuobjekt. Hva betyr det for folk å leve i 20-30 år uten å bli snakket med, men i høyeste grad snakket om?

\- Mediene fremstiller ofte eldre som skrøpelige, sårbare og utsatte. Faktum er at de fleste er oppegående, friske, aktive mennesker med mye kunnskap og livserfaring, som mediene går glipp av ved å overse de eldre som kilder. De eldre representerer de lange linjene, er viktige representanter for vår historie og evner samtidig å se framover, sier Helga Hjetland.

## Usynliggjøring

\- Mange av oss ønsker fortsatt å være meningsbærere og ytre oss for å påvirke samfunnsutviklingen. Mange av oss blir aktive skribenter og skriver leserbrev til lokalavisene og det er viktige bidrag for å vise fram eldre som ressurs. Men det er altfor mange av oss som finner oss i å bli mer eller mindre usynlige for alle andre enn barnebarna, som stadig spør “fortell om da du var liten”. Kanskje det kunne vært interessant for media også å høre om «da jeg var liten», før jeg blir intervjuet på 100-årsdagen? Kanskje det kunne vært interessant å snakke med en gammel leder om ledererfaringer?

\- Usynliggjøring er det største problemet. Og jeg tror ikke på annet enn at vi må trå til selv og engasjere oss, for eksempel i Pensjonistforbundet, understreker hun. 

  

Hele rapporten finner du under Vedlegg nedenfor.

rapport-eldre-i-media-kildebruk-i-norske-nyhetsmedier-2019-2020pdf.pdf

Vedlegg

Eldre underrepresentert i norske nyhetsmedier

_Opprinnelig publisert 07. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Denne uken var forslaget til høring i Stortinget, og Pensjonistforbundet ga det sin fulle støtte. 

[Her kan du se opptak av den muntlige høringen om forslag til et nytt pensjonsforlik.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2021/H264-full/Hoeringssal1/01/06/Hoeringssal1-20210106-115515.mp4&msid=310&dateid=10004494) 

Rekkefølgen [finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004494) 

## Samarbeid med SV og Frp

[I samarbeid med SV og FrP utarbeidet Pensjonistforbundet høsten 2020 en rekke forslag](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4998-historisk-forslag-om-pensjonsforlik) til midlertidige endringer som gjelder pensjon. Blant annet endret pensjonsregulering og økt minstepensjon.

Stortingsrepresentantene Siv Jensen (FrP), Audun Lysbakken (SV), Erlend Wiborg (FrP) og Solfrid Lerbrekk (SV) [har fremmet forslagene i Stortinget i form av et representantforslag.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-053s/)

Arbeids- og sosialkomiteen legger fram sin innstilling i saken 9. februar.

Partiene på Stortinget arbeider for tiden med å behandle forslagene i sine organer, før den kommer opp til sluttbehandling i Stortinget i midten av februar. Vi har håp om at Stortingsflertallet vil stå på pensjonistenes side.

I den muntlige høringen fremmet ulike organisasjoner med interesse i saken sine synspunkter. I tillegg til Pensjonistforbundet deltok NHO, LO, YS, Unio, Akdemikerne, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Senior Norge, FFO, Føl Norge og Econa.

Organisasjonene som deltok på høringen, uttrykte en god blanding av støtte og motstand til de ulike punktene i forslaget. Dette får du nærmere innblikk i ved å se på opptaket.

[De skriftlige innspillene finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004224) (Trykk på plusstegnet før Høringsinnspill)

## Vi kan ikke vente!

Pensjonistforbundet mener at vi ikke kan sitte stille og vente på utfallet av den pågående evalueringen av pensjonsreformen, noe som kan ta flere år. Vi kan og bør ta enkelte grep allerede nå.

Representantforslaget er tenkt som en midlertidig ordning frem til resultatet av evalueringen av pensjonsreformen foreligger og den er ferdigbehandlet politisk.

Stortingshøring om anstendighetsløft for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 04. november 2020 – av Bjørg Karin Buttedahl_

  

**Folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er at folk skal arbeide lenger. Men samordningsloven innebærer at man kan tape hele tjenestepensjonen man har spart opp etter 30-40 års arbeid, dersom man jobber for lenge.** 

Offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 taper tjenestepensjon jo lenger de arbeider etter fylte 67 år. Den såkalte samordningsfellen ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

## Rette opp urett

Senterpartiet støtter Pensjonistforbundet og vil fjerne samordningsfellen. Partiet foreslår å endre samordningsloven. Forslaget som skal opp til votering i Stortinget 17. november innebærer en lovendring som vil rette opp den uretten som flere tusen offentlig ansatte hittil har blitt utsatt for.

Det vil også forhindre at fremtidige pensjonister født til og med 1962 vil oppleve det samme. Og det vil fjerne den negative effekten nåværende samordningslov har på arbeidslinjen, slik at flere vil ønske å arbeide lenger, i tråd med pensjonsreformens intensjon. 

[**Forslaget kommer til behandling i Stortinget 17. november.**](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2019-2020/dok8-201920-141l/) 

## Hvor står Frp og Ap?

SV og Rødt støtter SP, men hvor står Frp og Arbeiderpartiet i saken? Kan det bli flertall for å rette opp denne urettmessigheten, en gang for alle?

\- Vi håper også disse partiene ser den urettferdigheten ansatte i offentlig sektor blir utsatt for og at de støtter Senterpartiets forslag, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Alle organisasjoner for ansatte i offentlig sektor og Pensjonistforbundet har protestert på denne samordningen av pensjon helt fra den ble lansert i 2010. 

[Her finner du Pensjonistforbundets rapport om samordningsfellen som ble publisert i januar i år](https://www.pensjonistforbundet.no/kartotek/download/196-1f5393e25ac86dd5f8e7e772e5fcf11b.pdf) (PDF).

Tusenvis av pensjonister har tapt store summer på å stå lenger i arbeid, slik samfunnet ønsker. Lovendringen foreslås å tre i kraft straks, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2011.

De vil fjerne samordningsfellen

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 08. februar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Flertallet understreker at det er tradisjon for at slike avgjørelser skjer enten ved brede forlik i Stortinget, eller etter at partene i arbeidslivet eventuelt blir enige i et lønnsoppgjør. Dermed spilles ballen tilbake til partene i arbeidslivet, og en eventuell innføring av pensjon fra første krone blir satt på vent.

\- Det er synd at forslaget ikke fikk flertall. Det ville styrket pensjonssystemet og bedret inntektsgrunnlaget for fremtidige pensjonister. Pensjon fra første krone vil gi økt innskuddspensjon til om lag 1 million arbeidstakere i privat sektor. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene blant fremtidige pensjonister, og er viktigst for arbeidstakere med lav lønn og lavest pensjonsopptjening, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Arbeiderpartiet og SV, som stod bak forslaget, mener at pensjon fra første krone vil styrke arbeidslinja, og vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, også for lavtlønte i privat sektor.

Senterpartiet ba om et partssammensatt utvalg som skal ivareta prinsippet om pensjon fra første krone, noe som inkluderer mer enn bare opptjening fra 1 G, men også de øvrige begrensningene i privat tjenestepensjon. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fremhevet at de ønsker en løsning med lave kostnader, og involvering av partene i arbeidslivet.

## **Rykk tilbake til start**

Diskusjonen om pensjon fra første krone ble først tatt opp i hovedoppgjøret i 2014, men partene i arbeidslivet ble ikke enige, og saken ble utsatt til 2016. Da det heller ikke ble enighet i 2016, ble saken oversendt fra riksmekleren til statsminister Erna Solberg.

Statsministeren ville utrede fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide pensjonsrettigheter. På bakgrunn av dette kom rapporten «Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon» i desember 2016.

Saken om pensjon fra første krone startet altså i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Da de ikke kom til enighet ble saken sendt til Stortinget. Etter behandlingen i Stortinget 7. februar har Stortinget nå sendt saken i retur til partene i arbeidslivet.

Vi er tilbake der det hele startet i 2014, og muligens blir forslaget tatt opp på nytt i hovedoppgjøret i 2020. Det står imidlertid også i Granavolden-plattformen at regjeringspartiene vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.

## **Fakta om obligatorisk pensjonsordning i privat sektor**

I dag er det kun krav om at det spares tjenestepensjon for den delen av lønnen som overstiger 1 G, eller om lag 100 000 kroner. Det er også vilkår knyttet til alder, stillingsprosent og lengde på ansettelsen for å få pensjonsopptjening.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte for en tilpasning av tjenestepensjonen i privat sektor til opptjeningsprinsippene i ny folketrygd. De ønsket innføring av pensjon fra første krone, og at reglene om minst 12 måneders ansettelse, minst 20-års alder og minst 20 % stilling for å få pensjon, skulle fjernes.

Pensjon fra første krone – satt på vent

_Opprinnelig publisert 24. april 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Pensjonskunder med fripoliser har et oppsamlet overskudd i livselskapene på 11 milliarder kroner, men 9 milliarder kroner vil aldri bli utbetalt, viser ny rapport. Hvis ikke reglene forandres, vil beløpet de neste årene kunne bli tre ganger så stort og kundene blir fratatt 10 % økning av årlig pensjon.

Rapporten er utarbeidet av Pensjonistforbundet med bistand av aktuarfirmaet Lillevold & Partners. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har bedt om et møte med finansministeren, og vil kreve at regelverket forandres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene når de er pensjonister.

\- Resultatet av våre undersøkelser er oppsiktsvekkende, sier Thorstein Øverland, som har skrevet rapporten. Jeg tror at de fleste går ut fra at kundenes overskudd som er oppsamlet i såkalte tilleggsavsetninger, vil bli utbetalt i form av økt pensjon. Reglene for omdanning av slike avsetninger til pensjon medfører imidlertid så stor forsinkelse av utbetalingene at kundene ikke får pengene sine før det er for sent. Rapporten viser at når en pensjonist er 85 år, er i beste fall bare 15 % av overskuddet blitt utbetalt.

## Hva skjer med pengene som står igjen?

\- Livselskapene fører ubenyttede tilleggsavsetninger som inntekt, og får dermed større overskudd. Det mest sannsynlige er at overskuddet benyttes til nye tilleggsavsetninger, slik at pengene fortsatt blir stående i livselskapet, sier Øverland.

Pensjonistforbundet krever regelverksendringer som sikrer utbetaling av tilleggsavsetningene til kundene i et rimelig tempo i løpet av den forventede levetiden.

Det er rundt 650.000 kunder i livselskapene som har fått sine pensjonsrettigheter som ansatte i private bedrifter omgjort til fripoliser.

Pensjonistforbundet krever regelendringer

_Opprinnelig publisert 24. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

I denne særskilte situasjonen, med et stort antall permitteringer, er vi bekymret for de økonomiske konsekvensene for ansatte over 67 år, da retten til dagpenger faller bort når man fyller 67 år. Vi ber om at retten til dagpenger må utvides til å også gjelde ansatte over 67 år. 

  

Pensjonistforbundet viser til at arbeidstakere over 70 år ikke har rett til sykepenger hverken fra arbeidsgiver eller NAV. Vi er bekymret for konsekvensene denne regelen kan ha i disse tider. Det kan gjøre at enkelte ansatte i denne aldersgruppen vil gå på jobb lengre enn hva som er forsvarlig, for å unngå å tape inntekt. En slik avgjørelse vil dessverre kunne bidra til å spre smitten ytterligere.

Vi mener dette er aldersdiskriminering, der arbeidstakere over 67 og 70 år presses til å gå over på alderspensjon ved permittering eller sykdom. 

  

**Du kan lese brevet fra Pensjonistforbundet til Arbeids- og sosialdepartementet under:**

Brev til Arbeids- og sosialkomiteen og Arbeids- og sosialdepartementet

brev-til-arbeids-og-sosialdepartementet-og-arbeids-og-sosialkomiteenpdf.pdf

Ber om utvidede rettigheter til arbeidstakere over 67 år

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 11. juni 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

\- Pensjonistforbundets mål var å fylle Eidsvolls plass. Det målet nådde vi, og vel så det, sier en fornøyd generalsekretær Harald Olimb Norman. Hele 27 busslaster med pensjonister satte sitt preg på bybildet denne formiddagen - i tillegg var det stor oppslutning fra Oslo og flere kom på egenhånd fra omliggende kommuner, for å støtte opp om saken.

  

Pensjonistforbundets paroler og plakater var godt synlige foran Stortinget. Hovedparolene var "Forhandlingsrett på pensjon - nå!", "Lei av pensjonstap" og "Lik vekst for lønn og pensjon". På de mange plakatene sto det blant annet "Gi oss forhandlingsrett!", "Vi kjemper for fremtidens pensjonister", "Vi vil bli verdsatt" og "Lei av å tape inntekt".

  

\- Vi kjemper først og fremst for forhandlingsrett og mot underregulering av pensjon - og det fikk vi fortalt høyt og tydelig til politikerne. Vir finner oss ikke i den forskjellsbehandlingen pensjonister blir utsatt for, sier forbundsleder Jan Davidsen.

  

Han overrakte Pensjonistforbundets krav både til regjeringspartiene og opposisjonen. Se vedlegg nederst.

  

### **Se appeller og innlegg her:**

\- [Appell v/ Jan Davidsen, leder Pensjonistforbundet](https://vimeo.com/340941637?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

\- [Appell v/ leder for Utdanningsforbundets pensjonister, Anne-Margrethe Benæs](https://vimeo.com/340941643?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

  

**Politikerne svarte:**

\- [Hans-Andreas Limi, FrP, representerte regjeringspartiene](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941660)

[\- Jonas Gahr Støre, AP](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941665)

[\- Per Olaf Lundteigen, SP](https://vimeo.com/340941672?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

[\- Audun Lysbakken, SV](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941680)

[Her finner du alle opptakene.](https://vimeo.com/showcase/6048644)

Pensjonistene markerte seg!

_Denne artikkelen ble publisert 16. november 2020._

  

**Alle skal klare seg selv og ingen skal arve noen pensjonsrettigheter fra avdød ektefelle. Slik blir det om regjeringens forslag til endring av etterlattepensjon får flertall i Stortinget.**

Regjeringen foreslår å fjerne de såkalte gjenlevendefordelene i etterlattes alderspensjon. Partiene på Stortinget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2020.

**Pensjonistforbundet ber partiene sørge for at de dramatiske forslagene ikke får flertall.**

Forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet. Og dette vil, som mange hevder, ikke gå over.

Til tross for at flere kvinner står i jobb nå enn tidligere, har kvinner fremdeles lavere gjennomsnittlig lønn enn menn, og det er flere kvinner som jobber deltid. Dermed ender kvinner også ofte opp med lavere pensjon enn menn.

  

## Større forskjeller

I dag mottar 107.000 etterlatte pensjonister alderspensjon med gjenlevendefordel, hvor gjenlevendefordelen i gjennomsnitt er 40.000 kroner i året. Hele 95 prosent av mottakerne er kvinner.

Gjenlevendefordelen betyr svært mye for økonomien til mottakerne. Regjeringens forslag vil bidra til større økonomiske kjønnsforskjeller, og vil gjøre den vanskelige situasjonen ved tap av ektefelle enda verre.

**Vi mener derfor at folketrygden fremdeles må ha en sikringsordning som gir økt pensjon dersom ektefellen faller fra.**

Det er nødvendig med et gjenlevendetillegg som er tilpasset den nye alderspensjonen fra folketrygden. Det kan utformes på en måte som sikrer at de som har størst behov får best uttelling. Samtidig er det helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers blir man gradvis litt fattigere hvert år.

**Regjeringens forslag er en uverdig ordning, og bryter med prinsippene om å opprettholde levestandarden på et jevnt nivå.**

  

## Fases gradvis ut

Forslaget innebærer at gjenlevendefordelene utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden.

Det vil si at 1953-kullet er de siste som får fulle gjenlevendefordeler, og så fases det gradvis ut for årskullene 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden i all hovedsak vil være uendret dersom man mister ektefellen i fremtiden. Med dagens ordning kan den som mister ektefellen få økt alderspensjon, og systemet sikrer spesielt at den med lavest pensjon får et løft dersom ektefellen med høyere pensjon faller fra.

  

## Mindre verdt, år for år

Regjeringens forslag vil også ramme dagens mottakere av gjenlevendetillegg, dersom man er født i 1944 eller senere. Regjeringen foreslår at disse årskullene bare skal få en nominell videreføring av beløpet de i dag mottar.

Det betyr at beløpet man mottar i gjenlevendetillegg skal fryses og ikke vil øke sammen med de årlige pensjonsreguleringene, som har virkning fra 1. mai hvert år. Med dette forslaget vil verdien av gjenlevendefordelen gradvis spises opp i takt med prisstigningen. Prisene stiger hvert år, men den reelle verdien av tillegget blir stadig mindre.

Forslagene fra regjeringen bygger på Etterlatteutvalgets utredning fra 2017. Pensjonistforbundet gikk hardt ut mot utvalgets forslag i 2017, og nå fremmer altså regjeringen de kontroversielle forslagene offisielt.

**Obs! Forslagene fra regjeringen har ingen konsekvenser for etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordninger, slik som Statens pensjonskasse eller KLP. Forslagene gjelder ytelsene fra folketrygden.**

  

[Følg sakens utvikling på Stortingets nettsider.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81741)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl

Besøksadresse

Postadresse