Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 05. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Her kan du lese om hva dette betyr for pensjonen din, basert på foreløpige anslag. Den endelige pensjonsøkningen i 2021 vil kunne bli annerledes når vi vet hvilken lønnsvekst og prisvekst som faktisk skal legges til grunn i trygdeoppgjøret 2021.

## Historisk endring

Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonene økt i takt med lønnsveksten og deretter blitt fratrukket 0,75 prosent. Dette er også kjent som «underregulering». Underreguleringen betyr at pensjonistene får en lavere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Oppreguleringen av pensjon i 2021 skal være lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Den nye reguleringsmetoden er forventet å gi et langt bedre resultat enn «lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent» i 2021, gitt de anslagene som forelå da denne endringen ble vedtatt. Da enigheten om statsbudsjettet for 2021 ble presentert var denne endringen anslått å gi rett i underkant av 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i 2021-budsjettet.

Denne metoden for å oppregulere pensjon vil også kunne innebære en form for underregulering, sammenlignet med lønnsveksten, dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Den nye metoden vil imidlertid være bedre enn den gamle dersom lønnsveksten er inntil 1,5 prosentpoeng høyere enn prisveksten. Dersom lønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosentpoeng over prisveksten, så vil dagens metode med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gi best resultat.

Det er kun pensjonsreguleringen i 2021 som er vedtatt endret til et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Hvilken metode som skal benyttes i kommende år vil være avhengig av hva flertallet på Stortinget blir enige om.

## Utvalg

Det ble i 2020 nedsatt et [utvalg som skal evaluere pensjonsreformen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kristin-skogen-lund-skal-lede-pensjonsutvalg/id2706339/), hvor regulering av pensjon under utbetaling er et av flere viktige temaer. Utvalget skal levere sin innstilling innen mars 2022, og utvalgets vurderinger vil kunne få betydning for reguleringsmetoden i årene fremover.

Pensjonistforbundets første [krav til statsbudsjettet for 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/5011-her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) er at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret for pensjonistene skal være innenfor en ramme på linje med lønnsveksten, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

## **Eksempel: Regulering av pensjon lik snitt av lønns- og prisvekst**

For å forklare den nye reguleringsmetoden presenterer vi her et eksempel basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine anslag fra desember 2020 på lønnsvekst og prisvekst i 2021.

**NB!** Dette er kun et eksempel for å illustrere metoden, og viser ikke hva den faktiske reguleringen blir i 2021.

Lønnsvekst i 2021: Anslått til 2,1 prosent

Prisvekst i 2021: Anslått til 2,5 prosent

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst: (2,1 prosent + 2,5 prosent) / 2 = 2,3 prosent

Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2021. Det er imidlertid bestemt at pensjonene ikke skal reguleres høyere enn lønnsveksten, så i dette tilfellet blir veksten i pensjon derfor lik lønnsveksten på 2,1 prosent.

Til sammenligning ville den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gitt:

((1+2,1 %) \* (1-0,75%) -1) \* 100 = 1,33 prosent.

## **Det skal korrigeres for avvik fra fjoråret**

I trygdeoppgjøret 2021 skal det også korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått lønnsvekst og faktisk lønnsvekst inntil to år tilbake i tid.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst i 2020 på 1,7 prosent. Senere på året [anslo Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/vaksinering-gir-okt-rente) (SSB) at lønnsveksten for 2020 kanskje kan være så mye som 2,4 prosent. Dersom det oppdaterte anslaget fra SSB stemmer, ble det benyttet en lønnsvekst som var 0,7 prosentpoeng for lav i trygdeoppgjøret i 2020. Dette skal det altså korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021, ved at det blir gitt et tillegg i pensjonsreguleringen. Dermed kan pensjonistene få en ekstra økning på 0,7 prosentpoeng i tillegg, for å korrigere for at det ble gitt for lite i trygdeoppgjøret i 2020.

I eksempelet ovenfor tilsier dette at pensjonene ikke bare skal oppreguleres med 2,1 prosent, men at det skal legges til 0,7 prosentpoeng ekstra, slik at oppreguleringen blir 2,81 prosent i 2021. Det beregnes slik, og avrundes til 2 desimaler: ((1+2,1 %) \* (1+0,7%)-1) \* 100 = 2,81 prosent.

**Hvis pensjonene skal øke med 2,81 prosent i 2021, betyr det at pensjonen øker med 2,81 prosent fra 1. mai?**

Det korte svaret er: nei.

Pensjonene skal i dette eksempelet øke med 2,81 prosent på årsbasis. For å beregne hva pensjonen skal øke med fra 1. mai må man ta hensyn til pensjonsøkningen som ble gitt i 2020, og så beregne hvilken prosentmessig vekst fra 1. mai 2021 som vil gi en årsvekst på 2,81 prosent i 2021.

**Et eksempel illustrerer dette:**

For å beregne hva pensjonene skal øke med fra 1. mai 2021, dersom årsveksten skal bli 2,81 prosent, må vi vite hva pensjonen økte med fra 1. mai 2020.

I 2020 økte pensjonene med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai 2020.

Tenk at en pensjon var 20 000 kroner per måned fra januar til og med april 2020. Fra 1. mai 2020 økte pensjonen med 0,74 prosent til: 20 000 kroner \* (1 + 0,74 %) = 20 148 kroner. Deretter var pensjonen 20 148 kroner de resterende 8 månedene av året i 2020.

Samlet årlig pensjon i 2020 ble dermed: 20 000 kr \* 4 måneder + 20 148 kr \* 8 måneder = 241 184 kroner.

Dersom pensjonen skal øke med 2,81 prosent i 2021 må derfor samlet pensjon i 2021 være lik:

241 184 kroner \* (1 + 2,81 %) = 247 961 kroner.

De fire første månedene av 2021 er pensjonen fremdeles lik 20 148 kroner per måned. Sum for de fire første månedene blir 80 592 kroner. Det betyr at resten av årsbeløpet skal fordeles likt på de resterende åtte månedene. 247 961 kroner – 80 592 kroner = 167 369 kroner. 167 369 kroner / 8 måneder = 20 921 kroner.

Pensjonen må altså øke fra 20 148 kroner til 20 921 kroner fra 1. mai 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,84 prosent fra 1. mai 2021. ((20 921 kr / 20 148 kr) - 1) \* 100 = 3,84 prosent.

Dette eksempelet viser at mens årsveksten i pensjonen er 2,81 prosent, så må økningen fra 1. mai være på hele 3,84 prosent for å gi dette resultatet.

(NB! Disse beregningene gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon. For minstepensjon blir det en litt annen vekst, siden minstepensjon hadde en litt høyere regulering fra 1. mai 2020.)

## **Når vet vi endelig hva pensjonene skal øke med i 2021?**

Fasiten for trygdeoppgjøret i 2021 vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført. Det skjer som regel rundt 20. mai. Vi får imidlertid oppdaterte anslag på lønnsveksten og prisveksten 11. mai 2021, når regjeringen legger frem sitt reviderte statsbudsjett for 2021.

Ny regulering av alderspensjon fra folketrygden i 2021

_Opprinnelig publisert 07. oktober 2020 – av Sindre Farstad_

  

**Landets pensjonister går nok et år i møte med mindre penger å leve for, viser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Det kan bli det verste økonomiske året siden pensjonsreformen ble innført - og kjøpekraften kan svekkes med hele to prosent.** 

  

**\- At regjeringen legger fram disse anslagene uten å følge opp med avbøtende tiltak er uhørt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.**

  

En person med gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner kan få 5000 kroner spist opp av prisstigningen.

\- Dette viser med all tydelighet hvorfor pensjonistene må få tilbake forhandlingsretten, få en plass i Teknisk beregningsutvalg - og ikke minst, at Stortinget får trygdeoppgjøret til behandling, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er nå spent på hva opposisjonspartiene på Stortinget vil gjøre av endringer på statsbudsjettet, når det kommer til behandling der.

\- Vi har nå møter med alle opposisjonspartiene for å få flertallet til å forstå alvoret i situasjonen, sier Davidsen.

  

## Skatter og avgifter

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftskutt på til sammen 2,6 milliarder kroner, hvor om lag 1,6 milliarder er kutt i formuesskatten.

*   Alderspensjonistene vil i gjennomsnitt få 400 kroner i redusert inntektsskatt, og 200 kroner i gjennomsnittlig redusert formuesskatt.
*   Eiendomsskatten reduseres fra maksimalt 5 til 4 promille fra 2021.

  

**Har du elbil?**

Det foreslås å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler på 2135 kroner per år. Det er ingen slik avgift i dag.

  

## Frikort for helsetjenester

I dag må man maksimalt betale en egenandel på 2460 kroner innen egenandelstak 1, og 2176 kroner under egenandelstak 2. Disse foreslås slått sammen til ett egenandelstak på 3183 kroner.

De som i dag betaler egenandeler i begge ordningene vil få lavere egenandel med den nye ordningen, mens de som kun er omfattet av et av egenandelstakene per i dag, vil få økt egenbetaling.

  

2,24 millioner brukere får ingen endring som følge av sammenslåingen. 419.500 brukere vil få lavere utgifter, og sparer i snitt 993 kroner hver i året.

1,03 millioner brukere vil få høyere utgifter, og vil i snitt få 607 kroner høyere utgifter i året. Pensjonistforbundet er for en forenkling av egenandelsordningen, men ønsker at egenandelstaket settes lavere, slik at endringen ikke blir dyrere for en million personer.

  

## Penger til å motarbeide ensomhet blant eldre

Regjeringen vil sette av penger til å motarbeide ensomhet blant eldre gjennom en engangsbevilgning på 60 millioner kroner til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak som bidrar til økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. Forslaget ses i sammenheng med Leve hele livet, Demensplan 2025, pårørendestrategien og ernæringsstrategien.

Pensjonistforbundet mener det er viktig å ha fortsatt oppmerksomhet mot eldre som er ensomme og inaktive på grunn av koronatiltak.

  

## Økt bostøtte til enslige

Regjeringen foreslår å øke bostøtten slik at enslige kan få opptil 3830 kroner mer i bostøtte i året. Pensjonistforbundet mener det er positivt at ordningen styrkes. Regjeringen skal sette ned en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten og innen november 2021 legge frem sin rapport og forslag om tiltak og innretting av bostøtteordningen.

Dette er et viktig ledd i arbeidet med å styrke bostøtteordningen på sikt og Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen har dermed fått gjennomslag i en svært viktig sak.

  

## Digital opplæring

Digital opplæring av eldre er ikke nevnt i budsjettforslaget. Det er fortsatt ca. 200.000 eldre som ikke er digitale, og 200.000 som har lav digital kompetanse. Opplæringen av eldre overlates til frivillig sektor – og Pensjonistforbundet jobber videre med denne viktige oppgaven, også i 2021.

Vi mener det er avgjørende at kommunene må ha plikt til å ansette en som er ansvarlig for opplæring av de eldre i digitale verktøy. Kommunene må også få øremerkede midler til å etablere opplæringsprogrammer for digital kompetanseheving for eldre og andre innbyggere som har behov for det. Dette la vi fram som krav til statsbudsjettet for 2021.

Nok et tapsår for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 03. september 2020 – av Sindre Farstad_

  

**Årets trygdeoppgjør innebærer at alderspensjonen øker med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai.** 

På årsbasis gir trygdeoppgjøret en vekst i alderspensjonen med 1,25 prosent. Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt første gang 20. oktober, og da mottar du samtidig etterbetaling for månedene fra mai til og med september.

  

Grunnbeløpet (G) øker fra 99.858 kroner til 101.351 kroner, en økning på 1,5 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd reguleres med veksten i G, og øker dermed også med 1,5 prosent.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening 2,01 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent for 2020, og i tillegg 0,3 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2019. I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,2 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent.

## **ALDERSPENSJON OG MINSTEPENSJON**

Alderspensjon under utbetaling øker med 0,74 prosent fra mai. (Øker med 1,5 prosent som deretter fratrekkes 0,75 prosent).

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden før skatt i april 2020, øker dermed med 148 kroner til 20.148 kroner i måneden med virkning fra mai 2020.

**Den nye pensjonen beregnes slik:**

20.000 kr x (1 + 1,5 %) = 20.300 kr

20.300 kr x 0,75 % = 152 kr

20.300 kr – 152 kr = 20.148 kr

På årsbasis er veksten i alderspensjon 1,25 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått å bli 1,4 prosent, og med dette utfallet vil kjøpekraften svekkes med 0,15 prosent i 2020.

Vi vet ikke med sikkerhet hva prisveksten faktisk blir i 2020 før året er over. Kjøpekraften kan svekkes eller bedres, avhengig av hvor mye prisene stiger i resten av året.

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 0,92 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 1,41 prosent.

**Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 157.171 kroner til 158.621 kroner, med virkning fra 1. mai 2020.

**Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 181.908 kroner til 183.587 kroner.

**Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 191.422 kroner til 193.188 kroner.

**Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 202.818 kroner til 204.690 kroner. 

**Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 297.955 kroner til 300.704 kroner.

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 1,5 prosent fra 1. mai. På årsbasis øker satsene med 2,01 prosent.

  

For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.

\-Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 231.080 kroner (2,28 G).

  

\-Er du enslig, er den årlige ytelsen 251.350 kroner (2,48 G).

  

\-Er du definert som «ung ufør» er satsen 269.594 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 294.931 kroner (2,91 G) om du er enslig.

Dette betyr trygdeoppgjøret for deg

_Opprinnelig publisert 10. januar 2019 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 2,7 prosent i 2018. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,9 prosent. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,8 prosent.

  

## Hva betyr dette for deg?

Dersom du hadde en pensjon på 250 000 kroner i 2017, så vokste pensjonen din med 1,9 prosent til 254 750 kroner i 2018. Pensjonsutbetalingen økte altså med 4750 kroner. I samme periode steg imidlertid prisene med 2,7 prosent, tilsvarende 6750 kroner. Kjøpekraften ble dermed redusert med 2000 kroner i 2018. Dersom du skulle hatt råd til å kjøpe like mye varer og tjenester i 2018 som i 2017 så måtte pensjonen ha vært 2000 kroner høyere.

  

(Eksempelet ser isolert på pensjonsreguleringen fra trygdeoppgjøret, og prisveksten målt ved konsumprisindeksen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i skatt, eller andre tillegg til pensjonen.)

  

## Nedgang for fjerde år på rad

Vi går inn mot et trygdeoppgjør i 2019 vel vitende om at 2018 ble det fjerde året på rad hvor pensjonene ble regulert lavere enn prisveksten. Dette er nok et bevis på at dagens reguleringsmetode med en lavere vekst for pensjonistene enn lønnsmottakerne slår feil ut. Alderspensjon fra folketrygden, AFP og offentlig tjenestepensjon reguleres i tråd med den gjennomsnittlige lønnsveksten, minus 0,75 prosent.

  

I trygdeoppgjøret 2018 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,8 prosent. Etter en justering av et avvik på -0,1 prosentpoeng fra 2017, samt fratrekket på 0,75 prosent, ble pensjonene økt med kun 1,9 prosent. Lønnsmottakere fikk i gjennomsnitt en liten oppgang i kjøpekraften på 0,1 prosent, mens pensjonistene fikk en reduksjon på 0,8 prosent.

  

Enda verre er situasjonen for pensjonister som får pensjonsutbetaling fra fripoliser. Fripolisene har kun økt helt marginalt de seneste årene, og kjøpekraften reduseres om lag i takt med prisveksten hvert år.

  

## Blir det bedre i 2019?

SSB anslår i sine prognoser fra desember 2018 at lønnsveksten i 2019 vil bli 3,2 prosent, og de forventer en prisvekst på 1,8 prosent. Dersom disse prognosene slår til vil pensjonsveksten i 2019 bli 2,4 prosent på årsbasis, med 2,3 prosent økning fra 1. mai. Det vil bety en bedring i kjøpekraften på 0,6 prosent, som i så fall vil være første gang siden 2014 at pensjonene øker mer enn prisveksten. Det er imidlertid 0,1 prosentpoeng lavere enn hva man ville fått dersom det ble gitt et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

  

Det er viktig å påpeke at utviklingen i 2019 er usikker og at dette kun er prognoser. Det endelige resultatet for 2019 vet vi ikke før året er over. Pensjonsreguleringen i 2019 kan også påvirkes av etterslep fra 2018, siden det skal korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått og beregnet lønnsvekst i 2018. Disse eventuelle avvikene får vi først svaret på når Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin rapport i slutten av februar.

  

Fripolisene har som nevnt knapt vært oppregulert de seneste årene. Finansdepartementet har 10. januar 2019 bedt Finanstilsynet om å utarbeide lovendringsforslag for fripolisene som skal være "klart til kundenes fordel" i et forsøk på å gjøre noe med problemet. Et endringsforslag skal være ferdig innen utgangen av juni 2019, og det vil deretter sendes ut på høring. Eventuelle endringer skal etter planen gjøres gjeldende fra 2020.

Prisene økte mer enn pensjonene
for fjerde år på rad

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

# Sak 1: Etterlattepensjon utfases

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

## Gradvis utfasing av etterlattepensjon

I dag kan man «arve» pensjonsrettigheter når ektefellen dør. Man kan få beregnet pensjonen basert delvis på egen og den avdøde ektefellens pensjonsopptjening, dersom dette gir en høyere pensjon enn den man har opptjent selv. Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar et slikt tillegg, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

Etterlattepensjonen for alderspensjonister i folketrygden vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at personer født i 1953-kullet er de siste som får fulle etterlattetillegg og så fases det gradvis ut for årskullene fra 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

## Dagens etterlatte kan også bli rammet

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det tas sikte på at endringene gjøres med virkning fra 2023.

## Mindretallets forslag

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke endringene. Det er tøft å miste ektefellen, og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre. Det burde vært videreført etterlattepensjon også for årskull omfattet av ny alderspensjon fra folketrygden. Endringene vil øke kjønnsforskjellene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover. Det er også helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers svekkes pensjonen slik at man blir litt fattigere for hvert år som går. Vi merker oss mindretallets forslag, og vil følge opp dette dersom Stortingsflertallet skulle se annerledes ut etter valget i 2021.

# Sak 2: Forsørgingstillegg for barn og ektefelle fjernes

Høyre, KrF, Venstre og FrP har også vedtatt å utfase forsørgingstilleggene som kan gis til alderspensjonister.

I dag kan alderspensjonister med lav inntekt få et tillegg i pensjonen dersom de har barn under 18 år, eller dersom de har forsørgeransvar for sin ektefelle. Det er også en egen sats for minstepensjon dersom man forsørger ektefelle over 60 år. Disse forsørgingstilleggene er inntektsprøvd, noe som betyr at de kun gis til pensjonister med en inntekt under et visst nivå.

Minstepensjonen for alderspensjonister som forsørger ektefelle vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden, slik at det kun er årskull frem til 1953 som får dette fullt ut som i dag. Senere årskull får gradvis mindre, til det er helt utfaset fra og med 1963-kullet.

Det vil ikke innvilges nye barnetillegg hvis virkningstidspunktet er fra 1. januar 2022 eller senere. Barnetillegg som er under utbetaling, gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027.

Alderspensjonister født før 1963 beholder retten til ektefelletillegg, men tillegget tidsbegrenses og trappes gradvis ned. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for ektefelletillegg som er under utbetaling. Ektefelletillegget gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år.

  

## Mindretallets forslag

I denne saken ønsket et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at barnetillegget måtte videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke utfasingen av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Pensjonistforbundet ønsker en reell tilpasning av tilleggene til ny alderspensjon fra folketrygden. Kuttene vil ramme relativt få personer, men betyr mye for dem det gjelder. Tilleggene er inntektsprøvd, slik at det kun er husholdninger med lav inntekt som mottar ytelsene. Dette vil ramme både barn og voksne som får det vanskeligere økonomisk. Siden tilleggene er beskjedne og gis til få personer er også de årlige innsparingene for staten småbeløp i statsbudsjettsammenheng. Vi anser at endringen ikke er gjort økonomiske hensyn for staten, men for å støtte en holdning om at alle skal måtte klare seg selv.

Flertallet på Stortinget avvikler etterlattepensjon og forsørgingstillegg

_Publisert 11. desember 2020_

Stortinget stemte i dag over Senterpartiets forslag om å oppheve samordningsfellen. Forslaget fikk dessverre ikke flertall. [16 representanter stemte for, mens 70 representanter stemte mot](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=80308&dnid=1). Det var representantene fra Senterpartiet, SV, Rødt, samt en uavhengig representant som stemte for. Representantene fra de øvrige partiene stemte mot forslaget.

Det ble også votert over to alternative forslag tilknyttet saken som fikk flertall. Disse var:

  

  

1.  Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.
2.  Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.

Det sistnevnte forslaget er til dels parodisk. 1944-kullet fyller 77 år i 2021, og nå skal det tydeligvis vurderes endringer som kan få dem til å stå enda lenger i arbeid, i tråd med arbeidslinjen. Å følge arbeidslinjen var dessverre det som medførte at de tapte sin tjenestepensjon i utgangspunktet. Vi får vente å se hva slags konkrete forslag dette eventuelt vil lede til. 

## Se opptak av Stortingets debatt om saken

Hvis du lurer på hvorfor flertallet ikke vil oppheve samordningsregelen som gir mindre tjenestepensjon desto lenger man jobber, så kan du se opptak av debatten i Stortinget ved å trykke på lenken nedenfor. 

[Trykk her for å se opptak av debatten i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2020/H264-full/Storting/12/11/Stortinget-20201211-085740.mp4&msid=5405&meid=10652) 11. desember om opphevingen av samordningsfellen.  

## Markering foran Stortinget

Før saken ble behandlet i Stortinget overleverte en gruppe berørte pensjonister en «petisjon» til stortingsrepresentantene, hvor de ba om at samordningsfellen måtte oppheves. Det ble holdt en appell av Hans Ravndal, som er 71 år, offentlig ansatt og jobber innen rusomsorgen.

Pensjonistforbundet har vært sterkt involvert i saken om å oppheve samordningsfellen, og er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke retter opp i dette urimelige regelverket. Vi gir oss ikke, og kampen for å endre regelverket vil fortsette.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Sindre Farstad

Besøksadresse

Postadresse