Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 15. februar 2019 – av Jan Davidsen_

  

Vi har fått årskavalkader om været og nyhetene. Ivrige pressefolk har analysert og debattert hendelsene i 2018. Det er pussig å se hvor enige mediene er om hva som har vært de viktigste temaene, sett fra deres ståsted. Det er ikke like lett å se hvor politikken slutter og underholdningen begynner. 

## **FORUTSIGBARHET**

Vi er heldige å bo i et av verdens beste land, men tar oss stadig oftere i å føye til; «for de fleste av oss». Flesteparten av pensjonistene i Norge har det bra. Det har ikke skjedd gjennom tilfeldigheter, men fordi vi gjennom politisk og faglig arbeid har utviklet og finansiert pensjonssystemer som har gitt oss forutsigbarhet i pensjonisttilværelsen. Kombinasjonen av Folketrygden og tjenestepensjonene, ikke minst etableringen av AFP, har gitt trygghet og mulighet til en god tilværelse for mange.

## **REDUSERT KJØPEKRAFT**

Kjøpekraften til pensjonistene undergraves for fjerde året på rad, parallelt med at forskjellene mellom pensjonistene øker, fordi vi regulerer pensjonene med den samme prosenten.

Når de yrkesaktive gjennom tarifforhandlingene også er med å gjennomføre reformer i kombinasjon med lønnsutvikling, så er vi som pensjonister holdt utenfor den muligheten til å påvirke og ta ansvar. På samme måte som de yrkesaktive trenger reformer, gjør det samme behovet seg gjeldende også for den eldre delen av befolkningen.

## **DIGITALT LØFT**

Innføringen av stadig mer digitalisert kommunikasjon i vårt samfunn blir ikke fulgt opp med en storstilet opplæring, spesielt rettet mot eldre. Her mangler det både vilje og penger. Det er også behov for en tannhelsereform, slik at alle grupper – også eldre – får den tannbehandlingen de trenger. Dessverre vet vi også at det er for mange som utsettes for uverdig behandling i eldreomsorgen. Disse eksemplene er den beste bekreftelsen på at vi i Norge har en aldersdiskriminerende eldrepolitikk.

## **DISKRIMINERING**

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden. Vi må ha den samme muligheten som yrkesaktive til å påvirke og ta ansvar for oss selv. Ikke fordi vi vil ha mer påvirkning enn andre, men den samme.

Vi må få fjernet underreguleringen av de løpende pensjonene og få den samme muligheten til å påvirke fordelingspolitikken gjennom forhandlinger, som de yrkesaktive kan. Dersom alle prognoser slå til, vil perioden som pensjonist vare like lenge som perioden som yrkesaktiv. Da trenger vi å videreføre påvirkningsmulighetene fra arbeidslivet.

## **KUN UTGIFTER?**

I tariffoppgjørene er rettferdig fordeling et viktig prinsipp som forutsetter at partene blir enige. Derfor er det også viktig for oss at Stortinget behandler protokollen fra trygdeoppgjøret på samme måte som protokollen fra Landbruksoppgjøret.

Den generelle politiske debatten viser at mange mener at pensjonister kun er en utgiftspost. Vi har betalt skatt i alle år, trygde- og pensjonsavgiften vår, og noen har kanskje også kjøpt seg en fripolise. Vi har vært med på å etablere et pensjonsfond utland.

Når mange politikere i festlige anledninger roser pensjonister for deres frivillige innsats, har dette også en positiv økonomisk side. Da burde det være åpenbart at vi må og skal være med for å påvirke det handlerommet dette skaper. Det er tross alt våre penger.

## **STOR FLOKK**

Pensjonistforbundet har ca. 250.000 medlemmer. Sammen med SAKO-organisasjonene representerer vi ca. 262 000 medlemmer. Vi har medlemmer i alle politiske partier, og landsmøtet vårt vil at vi skal løfte våre krav inn mot de ulike partienes programprosesser foran Stortingsvalget 2021.

I år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Det er nødvendig at vi setter oss i best mulig stand til å påvirke valgene, men også den påfølgende politikken. Når regjeringen kommer med forskriften om oppgavene til nye eldreråd, må vi bruke disse maksimalt. Da må vi gjennom våre lokale lag prioritere arbeidet direkte opp mot det politiske lederskapet. Ingen skal være i tvil om våre krav, våre løsninger og vår vilje til å ta ansvar. 

## **«LEVE HELE LIVET»**

Eldreministeren har lansert det ambisiøse programmet «Leve hele livet», som skal gjennomføres i kommunene innenfor de rammer som statsbudsjettet legger. Pensjonistforbundets mange lokallag og representanter i eldrerådene må være synlige og aktive i dette arbeidet, få fakta på bordet og kreve handling til beste for kommunenes eldre.

Pensjonistforbundet skal gjennom et omfattende arbeid med å utvikle organisasjonen, bli bedre på alle nivåer, spesielt fordi potensiale vårt er så stort. Gjennom å forsterke og synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres, er målet vårt å få flere medlemmer og dermed øke vår innflytelse.

Kamp mot aldersdiskriminering

_Opprinnelig publisert 07. oktober 2020 – av Sindre Farstad_

  

**Landets pensjonister går nok et år i møte med mindre penger å leve for, viser regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Det kan bli det verste økonomiske året siden pensjonsreformen ble innført - og kjøpekraften kan svekkes med hele to prosent.** 

  

**\- At regjeringen legger fram disse anslagene uten å følge opp med avbøtende tiltak er uhørt, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.**

  

En person med gjennomsnittspensjon på 250.000 kroner kan få 5000 kroner spist opp av prisstigningen.

\- Dette viser med all tydelighet hvorfor pensjonistene må få tilbake forhandlingsretten, få en plass i Teknisk beregningsutvalg - og ikke minst, at Stortinget får trygdeoppgjøret til behandling, understreker Davidsen.

Pensjonistforbundet er nå spent på hva opposisjonspartiene på Stortinget vil gjøre av endringer på statsbudsjettet, når det kommer til behandling der.

\- Vi har nå møter med alle opposisjonspartiene for å få flertallet til å forstå alvoret i situasjonen, sier Davidsen.

  

## Skatter og avgifter

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftskutt på til sammen 2,6 milliarder kroner, hvor om lag 1,6 milliarder er kutt i formuesskatten.

*   Alderspensjonistene vil i gjennomsnitt få 400 kroner i redusert inntektsskatt, og 200 kroner i gjennomsnittlig redusert formuesskatt.
*   Eiendomsskatten reduseres fra maksimalt 5 til 4 promille fra 2021.

  

**Har du elbil?**

Det foreslås å innføre trafikkforsikringsavgift for elbiler på 2135 kroner per år. Det er ingen slik avgift i dag.

  

## Frikort for helsetjenester

I dag må man maksimalt betale en egenandel på 2460 kroner innen egenandelstak 1, og 2176 kroner under egenandelstak 2. Disse foreslås slått sammen til ett egenandelstak på 3183 kroner.

De som i dag betaler egenandeler i begge ordningene vil få lavere egenandel med den nye ordningen, mens de som kun er omfattet av et av egenandelstakene per i dag, vil få økt egenbetaling.

  

2,24 millioner brukere får ingen endring som følge av sammenslåingen. 419.500 brukere vil få lavere utgifter, og sparer i snitt 993 kroner hver i året.

1,03 millioner brukere vil få høyere utgifter, og vil i snitt få 607 kroner høyere utgifter i året. Pensjonistforbundet er for en forenkling av egenandelsordningen, men ønsker at egenandelstaket settes lavere, slik at endringen ikke blir dyrere for en million personer.

  

## Penger til å motarbeide ensomhet blant eldre

Regjeringen vil sette av penger til å motarbeide ensomhet blant eldre gjennom en engangsbevilgning på 60 millioner kroner til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tiltak som bidrar til økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre. Forslaget ses i sammenheng med Leve hele livet, Demensplan 2025, pårørendestrategien og ernæringsstrategien.

Pensjonistforbundet mener det er viktig å ha fortsatt oppmerksomhet mot eldre som er ensomme og inaktive på grunn av koronatiltak.

  

## Økt bostøtte til enslige

Regjeringen foreslår å øke bostøtten slik at enslige kan få opptil 3830 kroner mer i bostøtte i året. Pensjonistforbundet mener det er positivt at ordningen styrkes. Regjeringen skal sette ned en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten og innen november 2021 legge frem sin rapport og forslag om tiltak og innretting av bostøtteordningen.

Dette er et viktig ledd i arbeidet med å styrke bostøtteordningen på sikt og Pensjonistforbundet og Bostøttealliansen har dermed fått gjennomslag i en svært viktig sak.

  

## Digital opplæring

Digital opplæring av eldre er ikke nevnt i budsjettforslaget. Det er fortsatt ca. 200.000 eldre som ikke er digitale, og 200.000 som har lav digital kompetanse. Opplæringen av eldre overlates til frivillig sektor – og Pensjonistforbundet jobber videre med denne viktige oppgaven, også i 2021.

Vi mener det er avgjørende at kommunene må ha plikt til å ansette en som er ansvarlig for opplæring av de eldre i digitale verktøy. Kommunene må også få øremerkede midler til å etablere opplæringsprogrammer for digital kompetanseheving for eldre og andre innbyggere som har behov for det. Dette la vi fram som krav til statsbudsjettet for 2021.

Nok et tapsår for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 03. september 2020 – av Sindre Farstad_

  

**Årets trygdeoppgjør innebærer at alderspensjonen øker med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai.** 

På årsbasis gir trygdeoppgjøret en vekst i alderspensjonen med 1,25 prosent. Din nye oppjusterte pensjonsutbetaling fra folketrygden blir utbetalt første gang 20. oktober, og da mottar du samtidig etterbetaling for månedene fra mai til og med september.

  

Grunnbeløpet (G) øker fra 99.858 kroner til 101.351 kroner, en økning på 1,5 prosent fra 1. mai. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd reguleres med veksten i G, og øker dermed også med 1,5 prosent.

På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening 2,01 prosent. Dette kommer av en anslått lønnsvekst på 1,7 prosent for 2020, og i tillegg 0,3 prosentpoeng ekstra for et avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst i 2019. I trygdeoppgjøret i fjor ble det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,2 prosent, mens faktisk lønnsvekst i ettertid er beregnet til 3,5 prosent.

## **ALDERSPENSJON OG MINSTEPENSJON**

Alderspensjon under utbetaling øker med 0,74 prosent fra mai. (Øker med 1,5 prosent som deretter fratrekkes 0,75 prosent).

En pensjon som var 20.000 kroner i måneden før skatt i april 2020, øker dermed med 148 kroner til 20.148 kroner i måneden med virkning fra mai 2020.

**Den nye pensjonen beregnes slik:**

20.000 kr x (1 + 1,5 %) = 20.300 kr

20.300 kr x 0,75 % = 152 kr

20.300 kr – 152 kr = 20.148 kr

På årsbasis er veksten i alderspensjon 1,25 prosent. Prisveksten for 2020 er anslått å bli 1,4 prosent, og med dette utfallet vil kjøpekraften svekkes med 0,15 prosent i 2020.

Vi vet ikke med sikkerhet hva prisveksten faktisk blir i 2020 før året er over. Kjøpekraften kan svekkes eller bedres, avhengig av hvor mye prisene stiger i resten av året.

**Satsene for minste pensjonsnivå** (minstepensjon) og garantipensjon for alderspensjonister øker med 0,92 prosent, fra 1. mai. På årsbasis er veksten beregnet til 1,41 prosent.

**Lav sats,** som gjelder minstepensjonister med ektefelle som mottar pensjon, øker fra 157.171 kroner til 158.621 kroner, med virkning fra 1. mai 2020.

**Ordinær sats,** som gjelder når ektefelle mottar uføretrygd eller har inntekt over 2 G, øker fra 181.908 kroner til 183.587 kroner.

**Høy sats,** som gjelder når ektefellen har inntekt under 2 G, øker fra 191.422 kroner til 193.188 kroner.

**Sats for enslige minstepensjonister,** øker fra 202.818 kroner til 204.690 kroner. 

**Særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år**, øker fra 297.955 kroner til 300.704 kroner.

**Minste årlige sats** for uføretrygdede øker med 1,5 prosent fra 1. mai. På årsbasis øker satsene med 2,01 prosent.

  

For uføre er minstesatsene ulike om du er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.

\-Hvis du bor sammen med ektefelle eller samboer, er ny minstesats 231.080 kroner (2,28 G).

  

\-Er du enslig, er den årlige ytelsen 251.350 kroner (2,48 G).

  

\-Er du definert som «ung ufør» er satsen 269.594 kroner (2,66 G) om du bor sammen med ektefelle eller samboer, og 294.931 kroner (2,91 G) om du er enslig.

Dette betyr trygdeoppgjøret for deg

_Opprinnelig publisert 10. januar 2019 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 2,7 prosent i 2018. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,9 prosent. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,8 prosent.

  

## Hva betyr dette for deg?

Dersom du hadde en pensjon på 250 000 kroner i 2017, så vokste pensjonen din med 1,9 prosent til 254 750 kroner i 2018. Pensjonsutbetalingen økte altså med 4750 kroner. I samme periode steg imidlertid prisene med 2,7 prosent, tilsvarende 6750 kroner. Kjøpekraften ble dermed redusert med 2000 kroner i 2018. Dersom du skulle hatt råd til å kjøpe like mye varer og tjenester i 2018 som i 2017 så måtte pensjonen ha vært 2000 kroner høyere.

  

(Eksempelet ser isolert på pensjonsreguleringen fra trygdeoppgjøret, og prisveksten målt ved konsumprisindeksen. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle endringer i skatt, eller andre tillegg til pensjonen.)

  

## Nedgang for fjerde år på rad

Vi går inn mot et trygdeoppgjør i 2019 vel vitende om at 2018 ble det fjerde året på rad hvor pensjonene ble regulert lavere enn prisveksten. Dette er nok et bevis på at dagens reguleringsmetode med en lavere vekst for pensjonistene enn lønnsmottakerne slår feil ut. Alderspensjon fra folketrygden, AFP og offentlig tjenestepensjon reguleres i tråd med den gjennomsnittlige lønnsveksten, minus 0,75 prosent.

  

I trygdeoppgjøret 2018 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst på 2,8 prosent. Etter en justering av et avvik på -0,1 prosentpoeng fra 2017, samt fratrekket på 0,75 prosent, ble pensjonene økt med kun 1,9 prosent. Lønnsmottakere fikk i gjennomsnitt en liten oppgang i kjøpekraften på 0,1 prosent, mens pensjonistene fikk en reduksjon på 0,8 prosent.

  

Enda verre er situasjonen for pensjonister som får pensjonsutbetaling fra fripoliser. Fripolisene har kun økt helt marginalt de seneste årene, og kjøpekraften reduseres om lag i takt med prisveksten hvert år.

  

## Blir det bedre i 2019?

SSB anslår i sine prognoser fra desember 2018 at lønnsveksten i 2019 vil bli 3,2 prosent, og de forventer en prisvekst på 1,8 prosent. Dersom disse prognosene slår til vil pensjonsveksten i 2019 bli 2,4 prosent på årsbasis, med 2,3 prosent økning fra 1. mai. Det vil bety en bedring i kjøpekraften på 0,6 prosent, som i så fall vil være første gang siden 2014 at pensjonene øker mer enn prisveksten. Det er imidlertid 0,1 prosentpoeng lavere enn hva man ville fått dersom det ble gitt et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.

  

Det er viktig å påpeke at utviklingen i 2019 er usikker og at dette kun er prognoser. Det endelige resultatet for 2019 vet vi ikke før året er over. Pensjonsreguleringen i 2019 kan også påvirkes av etterslep fra 2018, siden det skal korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått og beregnet lønnsvekst i 2018. Disse eventuelle avvikene får vi først svaret på når Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger fram sin rapport i slutten av februar.

  

Fripolisene har som nevnt knapt vært oppregulert de seneste årene. Finansdepartementet har 10. januar 2019 bedt Finanstilsynet om å utarbeide lovendringsforslag for fripolisene som skal være "klart til kundenes fordel" i et forsøk på å gjøre noe med problemet. Et endringsforslag skal være ferdig innen utgangen av juni 2019, og det vil deretter sendes ut på høring. Eventuelle endringer skal etter planen gjøres gjeldende fra 2020.

Prisene økte mer enn pensjonene
for fjerde år på rad

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Mandag 7. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2020. Pensjonistforbundet har fremmet ni krav til neste års budsjett, og har det siste året jobbet iherdig for å få gjennomslag for disse kravene.

  

\- Når Finansdepartementet offentliggjør tallene, vil vi se om dette er en regjering som ønsker å spille på lag med pensjonistene og som vil at Norge skal være et land der de eldre har medbestemmelse, blir verdsatt og løftet frem som den ressursen de er både nasjonalt og lokalt, sier Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman.

  

**Dette er kravene Pensjonistforbundet har fremsatt til statsbudsjettet 2020:**

  

## Krav 1: Forhandlingsrett på løpende pensjoner utbetalt av folketrygden

Det er en demokratisk utfordring at om lag en tredjedel av den voksne befolkningen ikke kan forhandle om sin egen inntekt.

  

Målet for pensjonsreformen var at pensjonen skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

  

De siste årene har likevel pensjonene blitt regulert lavere enn prisveksten, slik at pensjonistene har fått tapt kjøpekraft fire år på rad.

  

## Krav 2: Krafttak for de som har minst

Alle skal være garantert en anstendig pensjon og økonomisk trygghet i alderdommen. Dette er ikke tilfelle for om lag 70 000 aleneboende minstepensjonister i Norge. De har en inntekt på kun 2G. Vårt mål er å løfte minste pensjonsnivå slik at det overstiger EUs fattigdomsgrense.

  

## Krav 3: Styrket kommuneøkonomi

Stadig flere oppgaver overføres til kommunene. Samtidig blir mange oppgaver mer krevende enn før. For å få regnestykket til å gå i pluss, påstår regjeringen at kommunene selv kan effektivisere sin drift tilsvarende 1,2 milliarder kroner.

Pensjonistforbundet er skeptiske til at en effektivisering i denne størrelsesorden kan realiseres uten at det vil gå utover brukerne av kommunenes tjenester.

Tjenestetilbudet skal ikke være avhengig av hvor man bor.

  

## Krav 4: Redusere vold og overgrep mot eldre

Fra 2018 er norske kommuner lovpålagt å ha særlig oppmerksomhet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller står i fare for, å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Pensjonistforbundet krever derfor at Norge får på plass et system med meldeplikt for vold og overgrep mot eldre, samt at det i statsbudsjettet settes av øremerkede midler til dette.

  

## Krav 5: Bedre og billigere munn- og tannhelse

Sykdom i munnhulen kan ha konsekvenser for resten av kroppen. Mange eldre har store behov for behandling av munn- og tannhelseproblemer, men for mange er dette så kostbart at de ikke kan prioritere det.

Pensjonistforbundet ønsker at munn- og tannbehandling blir del av en egenandelsordning, at det avsettes økte ressurser til den offentlige tannhelsetjenesten, at det øremerkes midler til flere kommunale tannpleiere, samt at eldre kan få beholde sine private tannleger.

  

## Krav 6: Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter fylte 67 år

BPA bidrar til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Til tross for at behovet vedvarer, opphører likevel retten til BPA når man fyller 67 år.

Grensen på 67 år er diskriminerende og vi ber om at den blir fjernet.

  

## Krav 7: Økt innsats for opplæring i digitale verktøy

Det er store gevinster ved å øke digitaliseringen av offentlig og privat sektor. Mange tjenester kan bli både lettere tilgjengelig, forenklet og forbedret. 

  

Offentlig sektor har et etisk ansvar for at brukerne kan ta i bruk de digitale løsningene sektoren tilbyr, særlig der alternative tilbud opphører. Man kan ikke tvinge brukere og pasienter til å ta i bruk internett, nettbrett, sosiale medier eller velferdsteknologi, uten samtidig tilby relevant opplæring. 

  

Tiltakene for digital opplæring må styrkes. Regjeringen bør vurdere å opprette eller støtte en telefontjeneste der man kan få nødvendig hjelp til å bruke digitale verktøy.

  

## Krav 8: Flere møteplasser for eldre

Aktiv aldring og forebyggende helse er begreper som gjentas i flere av regjeringens planer for den eldre befolkningen.

  

For å unngå ensomhet, sosial ekskludering, fremmedgjøring og redusert fysisk og psykisk helse, er det viktig at det finnes gode lokale samlingssteder for eldre.

  

Pensjonistforbundet ber regjeringen om å finansiere og oppfordre kommunene til å opprette flere slike møteplasser for eldre.

  

## Krav 9: Styrke tiltak som gjør at eldre kan bo lenger og trygt og godt i eget hjem

Det er et mål at flere eldre bor lenger i eget hjem. Det er en samfunnsøkonomisk nødvendighet og eldre ønsker det selv.

  

Vi trenger støtte for å utbedre boligene våre, slik at de lettstelte, tilgjengelige og trygge når vi blir eldre. Vi savner derfor en helhetlig boligpolitikk som benytter og forsterker de boligpolitiske instrumentene vi har for å gjøre flere boliger tilgjengelige. 

  

Bostøtten har gått fra å være en ordning med fokus på gode boforhold til i dag å kun være et middel i bekjempelsen av fattigdom. Stadig færre eldre er mottakere av støtten, fra 2013 til 2017 gikk antallet mottakere over 67 år ned med 50 prosent. Om lag 12 000 husstander med personer over 67 år mottar i dag bostøtte. For disse er ordningen helt avgjørende for å få endene til å møtes.

  

De to siste årene har boutgiftene til dem som mottar støtten økt med 8 prosent, uten at bostøtten har økt tilsvarende.

  

Husbankens bostøtte må økes og deretter kontinuerlig tilpasses husstandenes inntektsnivå og boutgifter.

  

  

_Les mer om listen med krav ved å åpne PDF-filen under:_

tpl-pensjonistforbundet-sako-krav-til-statsbudsjett-2020pdf.pdf

Vedlegg

Spent på statsbudsjettet

_Opprinnelig publisert 11. juni 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

\- Pensjonistforbundets mål var å fylle Eidsvolls plass. Det målet nådde vi, og vel så det, sier en fornøyd generalsekretær Harald Olimb Norman. Hele 27 busslaster med pensjonister satte sitt preg på bybildet denne formiddagen - i tillegg var det stor oppslutning fra Oslo og flere kom på egenhånd fra omliggende kommuner, for å støtte opp om saken.

  

Pensjonistforbundets paroler og plakater var godt synlige foran Stortinget. Hovedparolene var "Forhandlingsrett på pensjon - nå!", "Lei av pensjonstap" og "Lik vekst for lønn og pensjon". På de mange plakatene sto det blant annet "Gi oss forhandlingsrett!", "Vi kjemper for fremtidens pensjonister", "Vi vil bli verdsatt" og "Lei av å tape inntekt".

  

\- Vi kjemper først og fremst for forhandlingsrett og mot underregulering av pensjon - og det fikk vi fortalt høyt og tydelig til politikerne. Vir finner oss ikke i den forskjellsbehandlingen pensjonister blir utsatt for, sier forbundsleder Jan Davidsen.

  

Han overrakte Pensjonistforbundets krav både til regjeringspartiene og opposisjonen. Se vedlegg nederst.

  

### **Se appeller og innlegg her:**

\- [Appell v/ Jan Davidsen, leder Pensjonistforbundet](https://vimeo.com/340941637?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

\- [Appell v/ leder for Utdanningsforbundets pensjonister, Anne-Margrethe Benæs](https://vimeo.com/340941643?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

  

**Politikerne svarte:**

\- [Hans-Andreas Limi, FrP, representerte regjeringspartiene](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941660)

[\- Jonas Gahr Støre, AP](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941665)

[\- Per Olaf Lundteigen, SP](https://vimeo.com/340941672?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

[\- Audun Lysbakken, SV](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941680)

[Her finner du alle opptakene.](https://vimeo.com/showcase/6048644)

Pensjonistene markerte seg!

_Opprinnelig publisert 01. august 2019 – av Jan Davidsen, forbundsleder_

  

Pensjonistforbundet hadde forhandlingsrett på alderspensjonen i folketrygden fra 1979 til 2011. Protokollen for oppgjøret kom til behandling i Stortinget, som dermed kunne ta ansvar for det endelige resultatet. Dette er en kjent modell også fra landbruksoppgjøret. Med pensjonsreformen ble forhandlingsretten erstattet med drøftinger, og Stortinget ble fratatt muligheten for å behandle protokollen fra oppgjøret.

  

Utgangspunktet for trygdeoppgjøret er den gjennomsnittlige lønnsveksten som er avtalt mellom partene i lønnsoppgjøret, fratrukket 0,75 prosent. De siste årene har de to grunnleggende forutsetningene for pensjonsreformen endret seg, ved at det ikke lenger er mangel på arbeidskraft, og at reallønnsveksten er lavere enn det som ble forutsatt i 2011.

Fra 2015 har pensjonistene tapt kjøpekraft hvert år, i strid med Pensjonistforbundets krav. Dersom vi i årene fremover kun skal regulere pensjonene med en lik prosent for alle, vil forskjellene mellom pensjonistene bare øke. Når vi samtidig lever stadig lenger som pensjonister blir det enda viktigere å kunne påvirke pensjonsutviklingen. Derfor er en av Pensjonistforbundets viktigste saker å få forhandlingsretten tilbake.

  

Pensjonistforbundet vil ha en regulering av alderspensjonen i folketrygden omlag som lønnsveksten, og kunne ta ekstra grep for de som har minst, kombinert med reformer. Samfunnet trenger reformer for å bli inkluderende og aldersvennlig, og vi vil være med som de yrkesaktive og ta ansvar for vår generasjon. Regjeringen har tatt flere grep for å legge til rette for et samfunn uten aldersdiskriminering, og det skal den ha ros for. Men pensjonistene i Norge har ikke de samme påvirkningsmulighetene som de yrkesaktive har – og det er fortsatt den største aldersdiskrimineringen!

  

Forhandlingsrett dreier seg om økonomi, men også andre områder som berører våre levekår og mulighet til deltakelse. Retten til opplæring i digitale verktøy, tannbehandling, gode botilbud til alle, en eldreomsorg preget av kvalitet, tilgjengelighet og god bemanning kommer til å kreve en bedre organisering av pensjonistarbeidet framover.

  

Skal pensjonistene i Norge få større påvirkningskraft, og kunne ta ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv, må vi hele tiden se på arbeidsform og organisering. Pensjonistforbundet mener at en partipolitisk uavhengig organisasjon som er basert på lokal tilhørighet, og med medlemmer fra ulike tariffområder, yrker og utdanninger, er den optimale måten å gjøre det på.

  

Pensjonistforbundet med sine 250 000 medlemmer tar mål av seg til å bli et enda bedre redskap for pensjonistenes rettigheter i årene framover. Da trenger vi blant annet den muligheten som forhandlingsrett vil gi, for å ta ansvar for alle. Her skiller Pensjonistforbundet seg klart fra andre pensjonistorganisasjoner, der enkelte tydelig flagger en motstand mot forhandlingsretten. Pensjonistforbundet står for solidaritetsmodellen – og er glad for at stadig flere av landets pensjonister støtter den.

Derfor er forhandlingsrett viktig for pensjonistene!

_Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 10. november 2020_

  

  

Tirsdag 10. november klokken 13.30 holdt FrP, SV og Pensjonistforbundet pressekonferanse på Stortinget.

  

**Deltakere på pressekonferansen var Siv Jensen (Frp), Audun Lysbakken (SV) og forbundsleder Jan Davidsen fra Pensjonistforbundet.** 

  

Det er 17 år siden sist SV og Frp kom med felles forslag til et forlik i Stortinget, da handlet det om barnehager. Nå er det landets pensjonister som forener de to partiene.

  

## Vil hindre underreguleringen

FrP, SV og Pensjonistforbundet er enige om forslag som vil sette stopper for at pensjonistene får redusert kjøpekraft og heve minste pensjonsnivå. Samtidig inviterer vi partiene på Stortinget med på et bredt forlik. 

  

Alderspensjonistene har gjennom flere år tapt kjøpekraft som følge av pensjonsreformen. Ut fra anslaget vil neste år bli det verste økonomiske året siden pensjonsreformen ble innført. 

  

SV, FrP og Pensjonistforbundet kommer derfor med et konstruktivt forslag for å bryte den fastlåste situasjonen på Stortinget i denne saken. Partiene og Pensjonistforbundet er enige om flere forslag som vil hindre underreguleringen, sikre pensjonistene en forhandlingsrett og plass i teknisk beregningsutvalg, og heve inntekten til minstepensjonistene til EUs fattigdomsgrense.  

  

  

## Håper på flertall i Stortinget

\- Landets pensjonister har de siste årene tapt kjøpekraft, i strid med Stortingets forutsetninger. Derfor er jeg glad for at Frp og SV nå tar ansvaret for å finne en felles løsning som kan få oss ut av den fastlåste situasjonen. Det er også viktig å styrke pensjonistenes medbestemmelse og innflytelse ved å gjenopprette forhandlingsretten, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen. 

  

Det er bred enighet om at dagens reguleringsmodell for alderspensjoner ikke fungerer etter intensjonen, og at minste pensjonsnivå er for lavt. 

  

FrP, SV og Pensjonistforbundet har ikke støttet pensjonsreformen, og ønsker primært en enda bedre modell, der underreguleringen oppheves i sin helhet. Partiene har som mål å få til en endring som kan favne et flertall på Stortinget, som sikrer en bedre pensjonsutvikling for landets alderspensjonister. 

  

FrP og SV har derfor, sammen med Pensjonistforbundet, jobbet for å finne midlertidige løsninger det skal være mulig å komme til bred enighet om i Stortinget, i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer.

  

  

## \- Uverdig og urettferdig

– Vi må nå få slutt på den uverdige behandlingen av landets pensjonister. Som følge av pensjonsreformen har pensjonistene fått stadig mindre igjen for pengene sine, mens folk flest har fått bedre kjøpekraft. Vi kan ikke ha det sånn at pensjonistene skal stå igjen som taperne. Våre pensjonister har ikke tid til å vente på et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Da risikerer pensjonistene mange år med tapt kjøpekraft. Vi inviterer nå til et bredt samarbeid for raskt å bedre pensjonistenes kår, sier leder i FrP Siv Jensen.

  

– Minstepensjonistene i Norge er fattige, og pensjonssystemet gjør at pensjonistene taper, år etter år. SV, Pensjonistforbundet og FrP kommer her med en utstrakt hånd til de partiene som stod bak pensjonsreformen om å rette på noen av de urettferdighetene som har vist seg. Vi løfter minstepensjonistene over fattigdomsgrensen, vi rydder i tapt kjøpekraft og vi gir pensjonistene en selvsagt forhandlingsrett over egne pensjoner. Det er rettferdig, på høy tid og vi håper alle partiene vil være med oss i dette viktige arbeidet, sier SV-leder Audun Lysbakken. 

  

**SV og Frp tok i sin tid initiativ til et stort og bredt barnehageforlik i Stortinget. Da sørget de for full barnehagedekning med bruk av offentlige, private og ideelle barnehager.**

  

Nå inviterer de to partiene til et bredt forlik igjen. De håper de andre partiene vil være med for å bedre situasjonen til landets eldre.

  

FrP og SV inviterer i dag resten av partiene på Stortinget til å inngå et nytt og midlertidig forlik, som skal vare frem til pensjonsutvalget kommer med sitt forslag i 2022. 

  

  

## Forslagene som FrP og SV fremmer i Stortinget:  

1.  Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre at landets pensjonister ikke skal tape kjøpekraft, så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønn og prisvekst til grunn. Ordningen bør få virkning fra 2020. 

2.  Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i 2020.

  

3.  Stortinget ber regjeringen innføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene, ved å legge til grunn at midler mellom beregnet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten gis til forhandling, de årene dette er et positivt beløp. Midlene skal prioriteres til heving av minste pensjonsnivå frem til målet i opptrappingsplanen for minstepensjonistene er nådd. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.  

  

4.  Stortinget ber regjeringen sikre at Stortinget får en egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold (St. mld 4) til behandling i vårsesjonen, og ikke høstsesjonen som i dag.

  

5.  Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får plass i TBU, på vegne av pensjonistenes organisasjoner. 

  

6.  Stortinget ber regjeringen etablere kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistenes kan løftes og drøftes.

  

  

Forslaget kan også lastes ned i sin helhet.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse