Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 05. september 2019 – av Trond Nedrebø_

  

Når ildsjeler deler kunnskap, skapes nettverk. Tone Bye i Pensjonistforbundet har gjennom noen år reist rundt i Norges land og holdt foredrag om velferdsteknologi og morgendagens aktivitetssenter. Hun har også stått i spissen for å lære opp nærmere 200 velferdsteknologi-ambassadører. På sin vei har hun blant annet møtt Ellen Myrland hos teknologiprodusenten RoomMate AS og Ann-Kristin Johansen hos Dynamisk Helse. Dette har ført til et fruktbart samarbeid, hvor kompetanse om velferdsteknologi settes i fokus hos så vel bestillere (kommunene) som brukere (tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenester).

## Utviklet app

Dynamisk Helse ble opprettet 2010, men selskapets historie går lengre tilbake i tid. Den begynte da Ann-Kristin Johansen, som ufaglært helsearbeider i en alder av 18 år fikk et sjokkartet møte med eldreomsorgen. Etter kun fire timers opplæring på en sykehjemsavdeling sto hun med aleneansvar for flere svært syke pasienter. En situasjon mange med henne har stått i, og står i fremdeles. Nå er hun sykepleieren som har utviklet den mobile læringsløsningen, SkillAid, slik at dagens ufaglærte ikke skal bli like redd som hun ble. SkillAid er spesielt utviklet for å møte helse- og omsorgssektorens komplekse behov for opplæring.

## Ufaglærte – en ressurs

\- Har du har lyst til å lære, har du også lyst til å være. Dagens, og fremtidens mangel på kvalifisert helsepersonell, fremtvinger at vi tenker nytt om måten vi organiserer tjenesten og personalgruppen på. Alle ledd i helsehierarkiet må med, også de ufaglærte og de pårørende.

SkillAid har som formål å dele kunnskap, samt sikre at informasjon er gitt og tatt. Ved å gi grunnleggende helsekunnskap, skapes trygghet som fundament for gode omsorgsopplevelser, og motivasjon for videre utdanningsløp, forteller Ann-Kristin Johansen.

Å utruste alle som arbeider innenfor helse og omsorg med tilstrekkelig kunnskap, gjør dem trygge i jobben. Ikke nødvendigvis ved et langt opphold på skolebenken, men gjennom opplæring som skjer «på stedet» og er tilpasset den enkeltes kunnskapsbehov.

## Digitalt tilsyn

Ellen Myrland er sykepleieren og fagrådgiveren som ivrer for å få enda flere kommuner til å ta i bruk RoomMate. Hun har mang en gang frustrert seg over ringesnorer som ikke er tilgjengelige eller trygghetsalarmer som pasientene ikke er i stand til å trykke på. Hun kan vise til en rekke historier med økt trygghet og livskvalitet blant brukere som har RoomMate. De får ikke forstyrret nattesøvnen av unødvendige tilsyn. De er trygge på at de får hjelp når de skal, og fallskader forebygges.

\- RoomMate er en liten fastmontert enhet som helsearbeiderne benytter til å foreta visuelt, digitalt tilsyn, anonymt og helt uten forstyrrelser. Det unike er at beboere som har enheten inne på rommet, ikke har kroppsnært utstyr på seg. Enheten er individuelt programmert etter hvilke behov den enkelte beboer har. Den ivaretar grunnleggende rettigheter for sikkerhet og trygghet. Ved behov kan beboeren aktivere alarmen ved å bruke stemmen, forteller Myrland.

## Riktig hjelp til riktig tid

\- Det et stort behov for kunnskap og opplæring på området velferdsteknologi. Kommunen har i økende grad tatt i bruk teknologi som støtteverktøy i helse- og omsorgstjenesten. På denne måten legges det til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge de klarer og ønsker. I tillegg er det viktig å frigjøre menneskelige ressurser, slik at vi fortsatt har mange varme hender innenfor eldreomsorgen. Velferdsteknologi verken kan eller skal erstatte menneskelig nærhet og tilstedeværelse, men bidra til at den enkelte bruker føler seg trygg og får riktig hjelp til riktig tid, forteller Tone Bye, Ellen Myrland og Ann-Kristin Johansen.

## Må stille krav

De understreker at innkjøperne i kommune-Norge må stille tydelige krav til leverandørene om også å levere innovative løsninger for dette. Opplæringen må sidestilles med implementering av teknologi. Den må være kontinuerlig og så enkel at den kan brukes som huskelapp!

\- Grundig opplæring i bruk av velferdsteknologi er like viktig som selve utstyret. Uten grundig opplæring vil oppgavene løses med klasseromsundervisning, e-læring og lange bruksanvisninger. Det har ikke samfunnet råd til, sier Tone Bye.

Viktig med god opplæring

_Opprinnelig publisert 28. januar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Målgruppen for reformen er hjemmeboende eldre over 65 år og eldre som bor på institusjon.

### **Reformen skal bidra til:**

\- At eldre skal mestre livet lengre hjemme, oppleve god kvalitet i tjenestene og ha trygghet for at de får hjelp når de har behov for det

\- At pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt

\- At ansatte opplever at de får brukt sin kompetanse på en riktig og god måte

### **«Leve hele livet har fem innsatsområder:**

1\. Et aldersvennlig Norge

2\. Aktivitet og fellesskap

3\. Mat og måltider

4\. Helsehjelp

5\. Sammenheng i tjenesten

På hvert av innsatsområdene løftes det fram fem utfordringer og forslag til løsninger, som alle viser til gode lokale eksempler. Les mer om reformen på [www.levehelelivet.no](http://www.levehelelivet.no/)

### **Positive, men....**

Pensjonistforbundet er positive til reformen, og mener at intensjonen og tankene er gode, og at dette er riktig vei å gå. Vi stiller likevel spørsmål om det er mulig å reformere eldreomsorgen uten en systematisk strategi og økte tilskudd til kommunene.

  

Stortingsmeldingen starter offensivt med at «Leve hele livet» handler om mennesker og det som er viktigst i livet, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Samtidig er regjeringen tydelig på at reformen ikke skal medføre økte utgifter. «Forbedring av eldreomsorgen skal i hovedsak dekkes av kommunenes frie inntekter.» Det betyr at landets kommuner skal gjennomføre reformen, men innenfor sine eksisterende økonomiske rammer, med lovnad om prioritering ved eventuelle nye øremerkede ordninger.

Mye av ansvaret for reformen er lagt på kommunene, pårørende og frivillige, men de eldre selv må også ta et tak. Det å «planlegge for egen alderdom» gjennom «tilrettelegging av egen bolig», «investering i venner og sosiale nettverk», samt å «opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv», er en viktig del av reformen.

Er det mulig at kommunene, med dårlig økonomi og ansatte som allerede har omfattende arbeidsoppgaver, kan pålegges å gjennomføre tiltak for å kunne konkurrere om «eventuelle øremerkede ordninger»? Og kan pårørende og frivillige, som allerede gjør en betydelig innsats, forventes å bidra ytterligere?

### **Viktig å involvere seg!**

Pensjonistforbundet er klare på at skal vi lykkes i dette arbeidet må vi allerede ved reformens start involvere de eldre selv - brukere, frivillige og pårørende. Pensjonistforbundet er den største pensjonistorganisasjonen i landet og en naturlig samarbeidspartner for kommunene og eldrerådene i dette arbeidet. Vi oppfordrer derfor våre lokal- og fylkesforeninger til aktivt å ta kontakt med kommunen for å være en samarbeidspartner når kommunen skal kartlegge egne behov og utfordringer og forslå løsninger.

Vårt mål er å påvirke prosessene som skal gjennomføres i kommuner og fylkeskommuner slik at resultatet blir bedre livskvalitet for alle eldre.

### Her er forslag til aktiviteter for fylkes- og lokalforeningene i Pensjonistforbundet (sidetallene refererer til Stortingsmeldingen):

\- Gjøre seg kjent med reformen, særlig om tidsplan og virkemidler for gjennomføring (s. 168-73).

\- Komme seg med på de opplæringsarenaene som skal etableres lokalt av fylkesmennene m.fl.

\- Følge med på om reformen settes på dagsorden i kommunen, fylkeskommunen og i allmennheten. På s. 169-70 i st. meld. er det beskrevet hvordan regjeringen planlegger at det skal foregå.

\- Si fra i relevante fora dersom dette ikke skjer (eldreråd, lokalaviser osv.).

\- Følge med på om kommunene tar stilling til løsningene i reformen og hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Det er forutsatt at kommunene tar stilling til dette gjennom politiske vedtak.

\- Påvirke hvilke løsninger som velges lokalt. Det er viktig at pensjonistforeningen kommer tidlig inn i prosessen gjennom f.eks. eldreråd. Når saken legges fram for kommunestyret vil det ofte være for seint. Det er viktig å være oppmerksom på om kommunene bare velger de billigste løsningene og ikke de som best dekker de eldres behov. Hva er viktigst i din kommune?

\- Hvert av de fem innsatsområdene kan være tema på pensjonistforeningens møter i 2019. Det kan legges opp til en dialog etter foredragene på foreningsmøtene.

###   

### Kontaktpersoner i Pensjonistforbundet for «Leve hele livet»:

Tone Bye - [Tone.Bye@pensjonistforbundet.no](mailto:Tone.Bye@pensjonistforbundet.no)

Anne Hanshus - [anne.hanshus@pensjonistforbundet.no](mailto:anne.hanshus@pensjonistforbundet.no)

Viktig å engasjere seg i reformen «Leve hele livet»

_Opprinnelig publisert 06. juli 2018 – av Kristin Ruud_

– Vi har en ambisjon om å vokse enda mer. Pensjonistene som gruppe trenger å være organisert og stå sammen skal vi få gjort noe med underregulering av pensjon og tap av kjøpekraft for alderspensjonister, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet har de siste årene stått i bresjen for å få «slippen» tilbake på papir, noe alle som ønsker det får fra 1. juli i år. Og nå varsler forbundet at det vil ta juridiske grep for å finne ut om lovligheten av at alderspensjonen reguleres lavere enn prisvekst for fjerde året på rad.

Til tross for at Pensjonistforbundet også mister medlemmer av naturlige årsaker, vokser organisasjonen. 244 588 medlemmer gjør Pensjonistforbundet til en av de største organisasjonene i Norge.

\- Vi blir stadig flere eldre i landet, men vi har ikke vært like god på å organisere oss. Det trenger vi fremover, ikke bare på grunn av regulering av pensjon. Vi ser også at det er utfordringer i blant annet kommuneøkonomien. Det er kommunene som skal betale for eldreomsorgen, sier Davidsen og understreker at kampen for anstendig pensjon og verdig eldreomsorg vil være minst like viktig for dagens unge som 80-åringene. – Vi kjemper for rettigheter som også kommer neste generasjon til gode, understreker Jan Davidsen.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse