Pensjonistforbundet

Bostøttestatistikken tegner et bilde av at de eldste i bostøtteordningen har falt ut, og gjennom de siste ti årene ser vi at gruppen bostøttemottakere blant de eldre har krympet fra om lag 34 000 til ca 11 000 i dag. Samtidig vet vi at utgiftene til den samme gruppen i perioden har økt kraftig, og at boutgifter generelt har økt mer enn det takene i ordningen åpner for.

Enslige minstepensjonister fikk i mai etterbetalt 4000 kroner som følge av at den årlige satsen for deres pensjon ble økt fra mai 2020. En kjærkommen økning for de som har minst penger å rutte med, men nå viser det seg at etterbetalingen gjør at mange som er avhengige av bostøtte, mister støtten.

## Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året

I statsbudsjettet for 2019 ble det også vedtatt at minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle økes med 4000 kroner fra 1. september 2019. Da ble det imidlertid vedtatt samtidig at bostøtteregelverket skulle tilpasses, slik at økningen ikke medførte redusert bostøtte for de berørte pensjonistene. Skjermingsvedtaket gjaldt kun i det året, og vi mener det er svært beklagelig at det ikke er vedtatt noen tilsvarende tilpasning av bostøtten denne gangen.


| År     | Antall mottakere av bostøtte (over 67)    | Gj.snittlig inntekt     | Gj.snittlige boutgifter     | Gj.snitt utbetalt bostøtte     | Utgifter over tak     |
| ---------- | ---------- | ---------- | ---------- | ---------- | ---------- |
| 2010       | 34186      | 12435       | 5170       | 1749       | 41,5 %       |
| 2011       | 32942       | 12933       | 5197       | 1703       | 46,0 %       |
| 2012       | 29294       | 13355       | 5435       | 1649       | 51,4 %       |
| 2013       | 25512       | 13696       | 5743       | 1617       | 58,2 %       |
| 2014       | 22048       | 13914       | 6070       | 1594       | 63,8 %       |
| 2015       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2016       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2017       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2018       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| 2019       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |
| Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       | Cell       |

	19159	14138	6382	1551	68,2 %
	16184	14352	6671	1521	71,7 %
	15075	15038	6957	1581	75,8 %
	14283	15475	7197	1591	78,2 %
	13950	15886	7435	1644	78,4 %


## Høye strømpriser gir ekstra uforutsigbarhet

Svingende strømpriser er for mange et usikkerhetselement som gjør det økonomiske handlingsrommet uforutsigbart, og Pensjonistforbundet er ikke alene om å få henvendelser fra bekymrede medlemmer som ikke har råd til å betale strømregningen når den kommer. I de verste tilfellene blir vi kjent med at folk er tvunget til å slå av elektrisk oppvarming og må fryse.

Selv om Stortinget har gjort rom for å hjelpe flere med strømregningene via bostøtteordningen i enkelte perioder med svært høye strømpriser, så er dette en ordning som ikke er gjort permanent. Dette er derfor ingen trygghet for bostøttemottakere eller andre med svak økonomi som gruer seg til å gå en kald vinter i møte. Vi mener at ekspertgruppen må ta høyde for svingninger i boutgifter som strømbruk og nettleie.

Tabell

tabell2

Innspill om eldre og bostøtte

_Opprinnelig publisert 25. juni 2020 – av Anders Rasch_

For tredje år på rad har Pensjonistforbundet gjennomgått årsrapportene fra de fem livselskapene i Norge som forvalter fripoliser.

Fripoliser utgjør i dag en stor del av private tjenestepensjoner, med en verdi på til sammen 325 milliarder kroner. Rapporten «Kundenes fripoliseregnskap 2019» viser oppsiktsvekkende store forskjeller når det gjelder hva kundene blir tilført av overskuddsmidler.

Med regnskap for tre år kan en nå vurdere utviklingen over tid:

Store forskjeller paa fripoliser2

Sparebank 1 Forsikring tilfører kundene klart bedre resultater enn de andre livselskapene, med Gjensidige Pensjonsforsikring på andreplass.

Det er imidlertid bare en begrenset del av overskuddet som går til å øke pensjonsytelsene:

Store forskjeller paa fripoliser3

Gjennom de siste tre årene har Sparebank 1 Forsikring økt pensjonsytelsene mest, med 1,14 % per år i gjennomsnitt. Nordea Liv har økt pensjonene minst, med 0,09 % per år.

Ingen av disse resultatene er imidlertid tilstrekkelig til å holde tritt med prisøkningene i samme periode, som har vært på 2,2 % i gjennomsnitt de siste tre årene ifølge Statistisk sentralbyrå. Pensjoner fra fripoliser faller derfor mye i verdi hvert eneste år.

Den delen av kundenes overskudd som ikke benyttes til økte pensjonsytelser, går til såkalte tilleggsavsetninger. I dag står 12 milliarder kroner på kundenes kontoer som tilleggsavsetninger, men med dagens regler vil rundt 9 av disse milliardene aldri bli betalt ut til dem det gjelder. Tallene vil øke i årene fremover. I forbindelse med at regelverket for fripoliser nå er oppe til vurdering, har Pensjonistforbundet krevd at reglene endres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene.

I tillegg har Pensjonistforbundet bedt om at det gjøres mer gjennomgripende tiltak for at fripolisene kan forvaltes med større avkastning enn i dag, slik at fripolisenes kjøpekraft kan opprettholdes.

Regnskapene viser for øvrig at det er de to livselskapene med minst andel av markedet som gjør det best. Ved utgangen av 2019 var selskapenes andel av fripolisemarkedet (pensjonskasser holdes utenom):

Store forskjeller paa fripoliser4

«Kundenes fripoliseregnskap» for de tre siste årene og andre rapporter vedrørende fripoliser er lagt ut på Pensjonistforbundets nettsider.

**Lenker til direkte nedlasting:**

Kundenes fripoliserapport 2018 (PDF)

Kundenes fripoliserapport 2017 (PDF)

Rapport fra Pensjonistforbundet, «Hvem får overskuddet fra fripolisemilliardene?» (PDF)

Rapport fra FAFO, «Ikke som forventet - Fripoliseproblemet i det norske pensjonssystemet» (PDF)

Store forskjeller på fripoliser

_Opprinnelig publisert 12. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet at prisene steg med 1,3 prosent i 2020. Samtidig ble pensjonene fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon oppregulert med kun 1,2 prosent i 2020. Resultatet er at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket med 0,1 prosent.

## **Lav prisvekst – enda lavere pensjonsvekst**

Pensjonene ble i 2020 oppregulert i takt med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dette har vært metoden for å beregne pensjonistenes inntektsvekst siden pensjonsreformen ble innført i 2011. Metoden gir pensjonistene en svakere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnitt.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Inntektsutviklingen i 2020 ble preget av koronapandemien. Lønnsveksten i 2020 var i utgangspunktet forventet å bli relativt god, men ble kraftig nedjustert når situasjonen endret seg, og vi fikk et delvis nedstengt samfunn med mange permitterte arbeidstakere.

Til tross for en relativt lav prisvekst på kun 1,3 prosent, så ble pensjonsveksten enda lavere med kun 1,2 prosent. Dermed har pensjonistene tapt kjøpekraft fem av de siste seks årene.  

## Realvekst i alderspensjon:

2015: -0,40 %

2016: -1,80 %

2017: -0,90 %

2018: -0,70 %

2019: 0,20 %

2020: -0,10 %

Realvekst i alderspensjon gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon.

## **Hva betyr dette for deg?**

En nedgang på 0,1 prosent høres kanskje ikke mye ut, men Pensjonistforbundet mener at pensjonene skal ha en positiv utvikling hvert år. Når realveksten er negativ betyr det at man får råd til litt færre varer og tjenester enn året før, og når dette har skjedd fem av de siste seks årene blir effekten klart merkbar.

Et eksempel kan illustrere dette. En pensjon som i utgangspunktet var 250 000 kroner i året i 2014 har vokst til 275 971 kroner i 2020. Men prisene har økt enda mer i denne perioden. Pensjonen måtte ha vokst til 286 223 kroner for at pensjonen skulle holdt følge med prisveksten. I 2020 hadde denne pensjonen 10 252 kroner lavere kjøpekraft enn i 2014. I dette eksempelet ville det blitt utbetalt 45 374 kroner mer i samlet pensjon dersom pensjonen hadde holdt tritt med prisveksten i årene fra 2015-2020.

I 2021 er det vedtatt en ny metode for regulering av pensjon lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Redusert kjøpekraft 5 av 6 siste år

_Opprinnelig publisert 07. januar 2021 – av Bjørg-Karin Bjåland Buttedahl_

  

Denne uken var forslaget til høring i Stortinget, og Pensjonistforbundet ga det sin fulle støtte. 

[Her kan du se opptak av den muntlige høringen om forslag til et nytt pensjonsforlik.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2021/H264-full/Hoeringssal1/01/06/Hoeringssal1-20210106-115515.mp4&msid=310&dateid=10004494) 

Rekkefølgen [finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004494) 

## Samarbeid med SV og Frp

[I samarbeid med SV og FrP utarbeidet Pensjonistforbundet høsten 2020 en rekke forslag](http://pensjonistforbundet.no/nyhet/4998-historisk-forslag-om-pensjonsforlik) til midlertidige endringer som gjelder pensjon. Blant annet endret pensjonsregulering og økt minstepensjon.

Stortingsrepresentantene Siv Jensen (FrP), Audun Lysbakken (SV), Erlend Wiborg (FrP) og Solfrid Lerbrekk (SV) [har fremmet forslagene i Stortinget i form av et representantforslag.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2020-2021/dok8-202021-053s/)

Arbeids- og sosialkomiteen legger fram sin innstilling i saken 9. februar.

Partiene på Stortinget arbeider for tiden med å behandle forslagene i sine organer, før den kommer opp til sluttbehandling i Stortinget i midten av februar. Vi har håp om at Stortingsflertallet vil stå på pensjonistenes side.

I den muntlige høringen fremmet ulike organisasjoner med interesse i saken sine synspunkter. I tillegg til Pensjonistforbundet deltok NHO, LO, YS, Unio, Akdemikerne, Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP), Senior Norge, FFO, Føl Norge og Econa.

Organisasjonene som deltok på høringen, uttrykte en god blanding av støtte og motstand til de ulike punktene i forslaget. Dette får du nærmere innblikk i ved å se på opptaket.

[De skriftlige innspillene finner du her.](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horing/?h=10004224) (Trykk på plusstegnet før Høringsinnspill)

## Vi kan ikke vente!

Pensjonistforbundet mener at vi ikke kan sitte stille og vente på utfallet av den pågående evalueringen av pensjonsreformen, noe som kan ta flere år. Vi kan og bør ta enkelte grep allerede nå.

Representantforslaget er tenkt som en midlertidig ordning frem til resultatet av evalueringen av pensjonsreformen foreligger og den er ferdigbehandlet politisk.

Stortingshøring om anstendighetsløft for pensjonistene

_Opprinnelig publisert 05. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Her kan du lese om hva dette betyr for pensjonen din, basert på foreløpige anslag. Den endelige pensjonsøkningen i 2021 vil kunne bli annerledes når vi vet hvilken lønnsvekst og prisvekst som faktisk skal legges til grunn i trygdeoppgjøret 2021.

## Historisk endring

Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonene økt i takt med lønnsveksten og deretter blitt fratrukket 0,75 prosent. Dette er også kjent som «underregulering». Underreguleringen betyr at pensjonistene får en lavere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Oppreguleringen av pensjon i 2021 skal være lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Den nye reguleringsmetoden er forventet å gi et langt bedre resultat enn «lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent» i 2021, gitt de anslagene som forelå da denne endringen ble vedtatt. Da enigheten om statsbudsjettet for 2021 ble presentert var denne endringen anslått å gi rett i underkant av 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i 2021-budsjettet.

Denne metoden for å oppregulere pensjon vil også kunne innebære en form for underregulering, sammenlignet med lønnsveksten, dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Den nye metoden vil imidlertid være bedre enn den gamle dersom lønnsveksten er inntil 1,5 prosentpoeng høyere enn prisveksten. Dersom lønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosentpoeng over prisveksten, så vil dagens metode med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gi best resultat.

Det er kun pensjonsreguleringen i 2021 som er vedtatt endret til et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Hvilken metode som skal benyttes i kommende år vil være avhengig av hva flertallet på Stortinget blir enige om.

## Utvalg

Det ble i 2020 nedsatt et [utvalg som skal evaluere pensjonsreformen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kristin-skogen-lund-skal-lede-pensjonsutvalg/id2706339/), hvor regulering av pensjon under utbetaling er et av flere viktige temaer. Utvalget skal levere sin innstilling innen mars 2022, og utvalgets vurderinger vil kunne få betydning for reguleringsmetoden i årene fremover.

Pensjonistforbundets første [krav til statsbudsjettet for 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/5011-her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) er at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret for pensjonistene skal være innenfor en ramme på linje med lønnsveksten, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

## **Eksempel: Regulering av pensjon lik snitt av lønns- og prisvekst**

For å forklare den nye reguleringsmetoden presenterer vi her et eksempel basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine anslag fra desember 2020 på lønnsvekst og prisvekst i 2021.

**NB!** Dette er kun et eksempel for å illustrere metoden, og viser ikke hva den faktiske reguleringen blir i 2021.

Lønnsvekst i 2021: Anslått til 2,1 prosent

Prisvekst i 2021: Anslått til 2,5 prosent

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst: (2,1 prosent + 2,5 prosent) / 2 = 2,3 prosent

Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2021. Det er imidlertid bestemt at pensjonene ikke skal reguleres høyere enn lønnsveksten, så i dette tilfellet blir veksten i pensjon derfor lik lønnsveksten på 2,1 prosent.

Til sammenligning ville den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gitt:

((1+2,1 %) \* (1-0,75%) -1) \* 100 = 1,33 prosent.

## **Det skal korrigeres for avvik fra fjoråret**

I trygdeoppgjøret 2021 skal det også korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått lønnsvekst og faktisk lønnsvekst inntil to år tilbake i tid.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst i 2020 på 1,7 prosent. Senere på året [anslo Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/vaksinering-gir-okt-rente) (SSB) at lønnsveksten for 2020 kanskje kan være så mye som 2,4 prosent. Dersom det oppdaterte anslaget fra SSB stemmer, ble det benyttet en lønnsvekst som var 0,7 prosentpoeng for lav i trygdeoppgjøret i 2020. Dette skal det altså korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021, ved at det blir gitt et tillegg i pensjonsreguleringen. Dermed kan pensjonistene få en ekstra økning på 0,7 prosentpoeng i tillegg, for å korrigere for at det ble gitt for lite i trygdeoppgjøret i 2020.

I eksempelet ovenfor tilsier dette at pensjonene ikke bare skal oppreguleres med 2,1 prosent, men at det skal legges til 0,7 prosentpoeng ekstra, slik at oppreguleringen blir 2,81 prosent i 2021. Det beregnes slik, og avrundes til 2 desimaler: ((1+2,1 %) \* (1+0,7%)-1) \* 100 = 2,81 prosent.

**Hvis pensjonene skal øke med 2,81 prosent i 2021, betyr det at pensjonen øker med 2,81 prosent fra 1. mai?**

Det korte svaret er: nei.

Pensjonene skal i dette eksempelet øke med 2,81 prosent på årsbasis. For å beregne hva pensjonen skal øke med fra 1. mai må man ta hensyn til pensjonsøkningen som ble gitt i 2020, og så beregne hvilken prosentmessig vekst fra 1. mai 2021 som vil gi en årsvekst på 2,81 prosent i 2021.

**Et eksempel illustrerer dette:**

For å beregne hva pensjonene skal øke med fra 1. mai 2021, dersom årsveksten skal bli 2,81 prosent, må vi vite hva pensjonen økte med fra 1. mai 2020.

I 2020 økte pensjonene med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai 2020.

Tenk at en pensjon var 20 000 kroner per måned fra januar til og med april 2020. Fra 1. mai 2020 økte pensjonen med 0,74 prosent til: 20 000 kroner \* (1 + 0,74 %) = 20 148 kroner. Deretter var pensjonen 20 148 kroner de resterende 8 månedene av året i 2020.

Samlet årlig pensjon i 2020 ble dermed: 20 000 kr \* 4 måneder + 20 148 kr \* 8 måneder = 241 184 kroner.

Dersom pensjonen skal øke med 2,81 prosent i 2021 må derfor samlet pensjon i 2021 være lik:

241 184 kroner \* (1 + 2,81 %) = 247 961 kroner.

De fire første månedene av 2021 er pensjonen fremdeles lik 20 148 kroner per måned. Sum for de fire første månedene blir 80 592 kroner. Det betyr at resten av årsbeløpet skal fordeles likt på de resterende åtte månedene. 247 961 kroner – 80 592 kroner = 167 369 kroner. 167 369 kroner / 8 måneder = 20 921 kroner.

Pensjonen må altså øke fra 20 148 kroner til 20 921 kroner fra 1. mai 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,84 prosent fra 1. mai 2021. ((20 921 kr / 20 148 kr) - 1) \* 100 = 3,84 prosent.

Dette eksempelet viser at mens årsveksten i pensjonen er 2,81 prosent, så må økningen fra 1. mai være på hele 3,84 prosent for å gi dette resultatet.

(NB! Disse beregningene gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon. For minstepensjon blir det en litt annen vekst, siden minstepensjon hadde en litt høyere regulering fra 1. mai 2020.)

## **Når vet vi endelig hva pensjonene skal øke med i 2021?**

Fasiten for trygdeoppgjøret i 2021 vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført. Det skjer som regel rundt 20. mai. Vi får imidlertid oppdaterte anslag på lønnsveksten og prisveksten 11. mai 2021, når regjeringen legger frem sitt reviderte statsbudsjett for 2021.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse