Pensjonistforbundet

_Opprinnelig publisert 04. november 2020 – av Bjørg Karin Buttedahl_

  

**Folk flest tror at formålet med pensjonsreformen er at folk skal arbeide lenger. Men samordningsloven innebærer at man kan tape hele tjenestepensjonen man har spart opp etter 30-40 års arbeid, dersom man jobber for lenge.** 

Offentlig ansatte født fra 1944 til og med 1962 taper tjenestepensjon jo lenger de arbeider etter fylte 67 år. Den såkalte samordningsfellen ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

## Rette opp urett

Senterpartiet støtter Pensjonistforbundet og vil fjerne samordningsfellen. Partiet foreslår å endre samordningsloven. Forslaget som skal opp til votering i Stortinget 17. november innebærer en lovendring som vil rette opp den uretten som flere tusen offentlig ansatte hittil har blitt utsatt for.

Det vil også forhindre at fremtidige pensjonister født til og med 1962 vil oppleve det samme. Og det vil fjerne den negative effekten nåværende samordningslov har på arbeidslinjen, slik at flere vil ønske å arbeide lenger, i tråd med pensjonsreformens intensjon. 

[**Forslaget kommer til behandling i Stortinget 17. november.**](https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2019-2020/dok8-201920-141l/) 

## Hvor står Frp og Ap?

SV og Rødt støtter SP, men hvor står Frp og Arbeiderpartiet i saken? Kan det bli flertall for å rette opp denne urettmessigheten, en gang for alle?

\- Vi håper også disse partiene ser den urettferdigheten ansatte i offentlig sektor blir utsatt for og at de støtter Senterpartiets forslag, sier forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet. Alle organisasjoner for ansatte i offentlig sektor og Pensjonistforbundet har protestert på denne samordningen av pensjon helt fra den ble lansert i 2010. 

[Her finner du Pensjonistforbundets rapport om samordningsfellen som ble publisert i januar i år](https://www.pensjonistforbundet.no/kartotek/download/196-1f5393e25ac86dd5f8e7e772e5fcf11b.pdf) (PDF).

Tusenvis av pensjonister har tapt store summer på å stå lenger i arbeid, slik samfunnet ønsker. Lovendringen foreslås å tre i kraft straks, med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2011.

De vil fjerne samordningsfellen

_Opprinnelig publisert 15. mai 2020 – av Eyvind Frilseth og Anders Rasch_

  

Eldrerådene har rett til å uttale seg om alle saker som angår eldre. Likevel holdes de utenfor arbeidet med å bekjempe koronaviruset. En ny undersøkelse Sentio Research har gjennomført for Pensjonistforbundet viser at kun 18 prosent av landets eldreråd er tatt med på råd forbindelse med koronapandemien.

Pensjonistforbundet mener dette strider med [forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fra-hosten-skal-alle-kommuner-ha-rad-for-ungdom-eldre-og-personer-med-funksjonsnedsettelse/id2654792/) Vi har derfor sendt brev til regjeringen og KS, for å få vurdert lovligheten av kommunenes manglende involvering av eldrerådene.

**\- Eldrerådene skal tas med på råd i alle saker som angår eldre. Vi ber derfor regjeringen og KS om en redegjørelse for om kommunenes manglende involvering er lovlig, sier Jan Davidsen i Pensjonistforbundet.**

## Kun 18 prosent er hørt

Sentio Researchs kommuneomnibus er en undersøkelse rettet mot administrativ og politisk ledelse i alle norske kommuner.

På spørsmålet «Har eldrerådet i din kommune blitt tatt med på råd i forbindelse med koronapandemien?», svarte kun 18 prosent ja.

Hele 51 prosent svarte nei og 31 svarte vet ikke.

## Utsatt gruppe

\- Eldre er en utsatt gruppe, som i større grad enn andre er avhengig av at viruset stanses. Derfor er det nedslående å se at kommunene ikke tar dem med på råd, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet mener eldrerådene burde vært involvert i en rekke saker under koronapandemien, for eksempel smittevern, beredskap, bemanning, tilgang på helsetjenester, forebygging av ensomhet og digital opplæring av eldre.

Eldrerådene tas ikke med på råd

_Opprinnelig publisert 25. oktober 2019 – av Anders Rasch_

  

Under den åpne høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité torsdag 24. oktober, var det Pensjonistforbundets generalsekretær Harald O. Norman som representerte den nystiftede Bostøttealliansen.

\- Jeg har glede av å få være talsperson for Bostøttealliansen inntil videre. Vi er egentlig her for å presentere oss, fordi i fjor på denne tida var vi veldig mange organisasjoner her på høring og det endte, etter et hint fra komiteens leder, opp i en bostøtteallianse.

Slik innledet Norman taletiden foran stortingskomiteen.

Det var tirsdag 5. mars at [Pensjonistforbundet inviterte til oppstartsmøte for en nasjonal bostøtteallianse](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/3981-allierte-for-bostoslashtten). 22 organisasjoner samlet seg for å snakke om en felles bekymring; at stadig flere faller ut av bostøtteordningen.

\- Nå er vi 23 organisasjoner under paraplyen Bostøttealliansen. Vårt mål er å få kommunisert ut bostøttereglene på en god måte, til alle som har mulighet til å motta støtte. Det andre er å få listet opp nå-situasjonen for bostøtte. Og til sist ønsker vi å komme med forslag til endringer for å optimalisere bostøtten slik at den treffer riktig og er så stor at den favner godt over det som er hensikten, sa Norman videre. 

## Reduksjon i bevilgningene

\- Regjeringen har erklært at de vil styrke bostøtten for barnefamilier. Det er fantastisk flott og det støtter vi hundre prosent, men samtidig bemerker vi at bostøttebevilgningene totalt sett reduseres og at det får konsekvenser for bostøttemottakere. 

\- Hvis vi ser på utviklingen av bostøtten, så blir forskjellen på taket for støtten og de reelle boutgiftene bare større og større. Når det innføres gjengs leie, blir gapet så stort at det du sitter igjen med og skal leve for etter å ha betalt husleia di, det er så lite at du vet ikke hvordan du skal få snudd kronene. 

## Ber om evaluering

\- Vi ber komiteen for det første om at det iverksettes en evaluering av hele bostøtteordningen og at dere tar med Bostøttealliansen på det arbeidet. Punkt to at inntektsgrensen og utgiftstakene i bostøtteordningen må justeres slik at de står bedre i forhold til utviklingen i de relle endringene i bostøttene og inntektene. Det må være et samsvar mellom de to tingene. 

\- Informasjonsarbeidet rundt bostøtten må styrkes. Vi har kartlagt at hele bostøtteordningen er underkommunisert. Alle parter rundt bordet her må jobbe for å forbedre den kommunikasjonen. Bostøtten må kommuniseres som et boligvirkemiddel og ikke som sosialhjelp.

Etter høringen tok komitéleder Karin Andersen (SV) seg tid til en prat med representanter fra alliansen.

Historisk dag for Bostøttealliansen

_Opprinnelig publisert 22. januar 2019 – av Trond Halvard Nedrebø_

  

Statssekretær Anne Bramo representerte Helse- og omsorgsdepartementet på vegne av eldreminister Åse Michaelsen, som for anledningen deltok i utnevnelsen og presentasjonen av den nye regjeringen. 

\- Vi skal ha et aldersvennlig samfunn, og skal tenke på tvers av sektorer. Eldre skal ikke diskrimineres på grunn av alder, og vi skal ta i bruk den viktige ressursen de eldre representerer. I dag har vi en million mennesker som er 60 år eller eldre i Norge. Når ulikheter møtes, skapes utvikling. Den ressursen som eldre står for, er viktige bidrag for vekst og utvikling, sa statssekretær Anne Bramo blant annet da hun ønsket rådet og dets medlemmer velkommen til møtet og arbeidet.

## **Samfunnet endres**

Regjeringen vil skape et aldersvennlig samfunn i Norge. Aldringen av befolkningen endrer samfunnet. Derfor skal mer oppmerksomhet rettes mot hvordan de mange ressurssterke og aktive eldre kan delta mer. Forutsetningen er at de eldre slipper til og at fysiske og usynlige hindre fjernes. Myndighetene legger opp til at vi skal bli mer innovative i møte med det demografiske skiftet.

I regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, "Flere år - flere muligheter", pekes det på virkemidlene alle sektorer har for å fremme et aldersvennlig samfunn. Målet er at eldre mennesker skal kunne delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig.

## **Etablerer senter**

Det skal etableres et senter for et aldersvennlig Norge. Senteret skal være sekretariat for rådet og ha det operative ansvaret for programmet. Inntil senteret er på plass, skal Helsedirektoratet ved Ingrid Køhler Knutsen ha ansvaret for rådets sekretariat, mens seniorrådgiver Aina Strand i Helse- og omsorgsdepartementet skal være kontaktperson for rådets arbeid.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har inngått en avtale med regjeringen om samarbeid om gjennomføringen av kvalitetsreformen "Leve hele livet". KS skal for øvrig ha en større konferanse om aldersvennlige kommuner 19. mars.

## **Åtte medlemmer**

Rådet for et aldersvennlig Norge er oppnevnt for perioden 2019-2021 og består av åtte medlemmer. Trude Drevland er leder. Forbundsleder Jan Davidsen representerer Pensjonistforbundet. Frivillighet Norge er representert ved generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen. Fra KS deltar ordfører i Stange kommune, Nils A. Røhne. Administrerende direktør Anne Cecilie Kaltenborn representerer NHO, direktør Osmund Kaldheim representerer Husbanken, administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid representerer IKT-Norge, mens forskningsleder Hans Christian Sandlie representerer OsloMet - storbyuniversitetet.

\- Det er viktig at vi retter oppmerksomheten også mot den delen av befolkningen som av ulike grunner har havnet i et utenforskap i samfunnet vårt, sa forbundsleder Jan Davidsen i starten av det første møtet i rådet for et aldersvennlig Norge.

Et aldersvennlig Norge

_Opprinnelig publisert 08. februar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Flertallet understreker at det er tradisjon for at slike avgjørelser skjer enten ved brede forlik i Stortinget, eller etter at partene i arbeidslivet eventuelt blir enige i et lønnsoppgjør. Dermed spilles ballen tilbake til partene i arbeidslivet, og en eventuell innføring av pensjon fra første krone blir satt på vent.

\- Det er synd at forslaget ikke fikk flertall. Det ville styrket pensjonssystemet og bedret inntektsgrunnlaget for fremtidige pensjonister. Pensjon fra første krone vil gi økt innskuddspensjon til om lag 1 million arbeidstakere i privat sektor. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene blant fremtidige pensjonister, og er viktigst for arbeidstakere med lav lønn og lavest pensjonsopptjening, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Arbeiderpartiet og SV, som stod bak forslaget, mener at pensjon fra første krone vil styrke arbeidslinja, og vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, også for lavtlønte i privat sektor.

Senterpartiet ba om et partssammensatt utvalg som skal ivareta prinsippet om pensjon fra første krone, noe som inkluderer mer enn bare opptjening fra 1 G, men også de øvrige begrensningene i privat tjenestepensjon. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fremhevet at de ønsker en løsning med lave kostnader, og involvering av partene i arbeidslivet.

## **Rykk tilbake til start**

Diskusjonen om pensjon fra første krone ble først tatt opp i hovedoppgjøret i 2014, men partene i arbeidslivet ble ikke enige, og saken ble utsatt til 2016. Da det heller ikke ble enighet i 2016, ble saken oversendt fra riksmekleren til statsminister Erna Solberg.

Statsministeren ville utrede fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide pensjonsrettigheter. På bakgrunn av dette kom rapporten «Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon» i desember 2016.

Saken om pensjon fra første krone startet altså i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Da de ikke kom til enighet ble saken sendt til Stortinget. Etter behandlingen i Stortinget 7. februar har Stortinget nå sendt saken i retur til partene i arbeidslivet.

Vi er tilbake der det hele startet i 2014, og muligens blir forslaget tatt opp på nytt i hovedoppgjøret i 2020. Det står imidlertid også i Granavolden-plattformen at regjeringspartiene vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.

## **Fakta om obligatorisk pensjonsordning i privat sektor**

I dag er det kun krav om at det spares tjenestepensjon for den delen av lønnen som overstiger 1 G, eller om lag 100 000 kroner. Det er også vilkår knyttet til alder, stillingsprosent og lengde på ansettelsen for å få pensjonsopptjening.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte for en tilpasning av tjenestepensjonen i privat sektor til opptjeningsprinsippene i ny folketrygd. De ønsket innføring av pensjon fra første krone, og at reglene om minst 12 måneders ansettelse, minst 20-års alder og minst 20 % stilling for å få pensjon, skulle fjernes.

Pensjon fra første krone – satt på vent

_Opprinnelig publisert 15. februar 2019 – av Jan Davidsen_

  

Vi har fått årskavalkader om været og nyhetene. Ivrige pressefolk har analysert og debattert hendelsene i 2018. Det er pussig å se hvor enige mediene er om hva som har vært de viktigste temaene, sett fra deres ståsted. Det er ikke like lett å se hvor politikken slutter og underholdningen begynner. 

## **FORUTSIGBARHET**

Vi er heldige å bo i et av verdens beste land, men tar oss stadig oftere i å føye til; «for de fleste av oss». Flesteparten av pensjonistene i Norge har det bra. Det har ikke skjedd gjennom tilfeldigheter, men fordi vi gjennom politisk og faglig arbeid har utviklet og finansiert pensjonssystemer som har gitt oss forutsigbarhet i pensjonisttilværelsen. Kombinasjonen av Folketrygden og tjenestepensjonene, ikke minst etableringen av AFP, har gitt trygghet og mulighet til en god tilværelse for mange.

## **REDUSERT KJØPEKRAFT**

Kjøpekraften til pensjonistene undergraves for fjerde året på rad, parallelt med at forskjellene mellom pensjonistene øker, fordi vi regulerer pensjonene med den samme prosenten.

Når de yrkesaktive gjennom tarifforhandlingene også er med å gjennomføre reformer i kombinasjon med lønnsutvikling, så er vi som pensjonister holdt utenfor den muligheten til å påvirke og ta ansvar. På samme måte som de yrkesaktive trenger reformer, gjør det samme behovet seg gjeldende også for den eldre delen av befolkningen.

## **DIGITALT LØFT**

Innføringen av stadig mer digitalisert kommunikasjon i vårt samfunn blir ikke fulgt opp med en storstilet opplæring, spesielt rettet mot eldre. Her mangler det både vilje og penger. Det er også behov for en tannhelsereform, slik at alle grupper – også eldre – får den tannbehandlingen de trenger. Dessverre vet vi også at det er for mange som utsettes for uverdig behandling i eldreomsorgen. Disse eksemplene er den beste bekreftelsen på at vi i Norge har en aldersdiskriminerende eldrepolitikk.

## **DISKRIMINERING**

Kampen mot aldersdiskriminering i alle former er den viktigste saken for Pensjonistforbundet i denne landsmøteperioden. Vi må ha den samme muligheten som yrkesaktive til å påvirke og ta ansvar for oss selv. Ikke fordi vi vil ha mer påvirkning enn andre, men den samme.

Vi må få fjernet underreguleringen av de løpende pensjonene og få den samme muligheten til å påvirke fordelingspolitikken gjennom forhandlinger, som de yrkesaktive kan. Dersom alle prognoser slå til, vil perioden som pensjonist vare like lenge som perioden som yrkesaktiv. Da trenger vi å videreføre påvirkningsmulighetene fra arbeidslivet.

## **KUN UTGIFTER?**

I tariffoppgjørene er rettferdig fordeling et viktig prinsipp som forutsetter at partene blir enige. Derfor er det også viktig for oss at Stortinget behandler protokollen fra trygdeoppgjøret på samme måte som protokollen fra Landbruksoppgjøret.

Den generelle politiske debatten viser at mange mener at pensjonister kun er en utgiftspost. Vi har betalt skatt i alle år, trygde- og pensjonsavgiften vår, og noen har kanskje også kjøpt seg en fripolise. Vi har vært med på å etablere et pensjonsfond utland.

Når mange politikere i festlige anledninger roser pensjonister for deres frivillige innsats, har dette også en positiv økonomisk side. Da burde det være åpenbart at vi må og skal være med for å påvirke det handlerommet dette skaper. Det er tross alt våre penger.

## **STOR FLOKK**

Pensjonistforbundet har ca. 250.000 medlemmer. Sammen med SAKO-organisasjonene representerer vi ca. 262 000 medlemmer. Vi har medlemmer i alle politiske partier, og landsmøtet vårt vil at vi skal løfte våre krav inn mot de ulike partienes programprosesser foran Stortingsvalget 2021.

I år skal vi ha kommune- og fylkestingsvalg. Det er nødvendig at vi setter oss i best mulig stand til å påvirke valgene, men også den påfølgende politikken. Når regjeringen kommer med forskriften om oppgavene til nye eldreråd, må vi bruke disse maksimalt. Da må vi gjennom våre lokale lag prioritere arbeidet direkte opp mot det politiske lederskapet. Ingen skal være i tvil om våre krav, våre løsninger og vår vilje til å ta ansvar. 

## **«LEVE HELE LIVET»**

Eldreministeren har lansert det ambisiøse programmet «Leve hele livet», som skal gjennomføres i kommunene innenfor de rammer som statsbudsjettet legger. Pensjonistforbundets mange lokallag og representanter i eldrerådene må være synlige og aktive i dette arbeidet, få fakta på bordet og kreve handling til beste for kommunenes eldre.

Pensjonistforbundet skal gjennom et omfattende arbeid med å utvikle organisasjonen, bli bedre på alle nivåer, spesielt fordi potensiale vårt er så stort. Gjennom å forsterke og synliggjøre alt det gode arbeidet som gjøres, er målet vårt å få flere medlemmer og dermed øke vår innflytelse.

Kamp mot aldersdiskriminering

_Opprinnelig publisert 14. mars 2019 – av Harald Olimb Norman_

**Tjenestepensjonen reduseres faktisk måned for måned desto lenger man er i arbeid. Det hele er stikk i strid med arbeidslinjen, og gir økonomiske insentiver til å slutte i jobb når man er litt over 67 år.**

Dessverre er ikke regelverket så lett å forstå, og mange oppdager dette først etter at de har jobbet «for lenge» og pensjonen er livsvarig redusert. Et representantforslag fra Senterpartiet på Stortinget er fremmet for å sikre en lovendring som gjør at offentlig ansatte får beholde pensjonen selv om de jobber etter 67 år. [Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget leverte 5. mars sin innstilling til forslaget.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2018-2019/inns-201819-187l/) Da forslaget ble endelig behandlet av Stortinget 13. mars, fikk det opprinnelige forslaget fra Senterpartiet kun 14 stemmer (12 SP, 1 Rødt, 1 FrP), mens 86 stemte imot. 

Tenk at sjefen spør om du kan jobbe overtid en ettermiddag. Du sier ja, bretter opp ermene og jobber i vei. Godt fornøyd med å ha gjort en ekstra innsats avslutter du jobben 3-4 timer senere. Når lønnsslippen kommer ser du et trekk i lønnen som følge av at du har jobbet overtid. Her må det være noe galt, tenker du, og tar kontakt med lønnskontoret. Nei da, ingen ting er galt. Det stemmer at din lønn er redusert. Du må jo ha skjønt at en lovendring i 2011 har gjort at du får mindre betalt desto mer overtid du arbeider.

Jeg tror de fleste er enige i at det er urimelig å få mindre lønn hvis man jobber overtid. Men med offentlig tjenestepensjon er det faktisk slik. Det er dessverre heller ikke bare snakk om noen timer overtid, men det kan være mange år med ekstra arbeid. Pensjonsutbetalingen man får når man endelig slutter å jobbe kan være langt lavere enn om man hadde gitt seg tidligere. Jobber man om lag 5 år utover fylte 67 år, kan hele tjenestepensjonen man har brukt minst 30 år på å tjene opp være borte vekk.

Flertallet bestående av Høyre, FrP, Venstre, KrF og AP støtter ikke forslaget om å rette opp i dette. De er tilsynelatende fornøyd med et pensjonssystem som straffer arbeidstakere som yter en ekstra innsats, og foretrekker dagens regelverk til tross for at det bidrar til å redusere antallet eldre arbeidstakere i offentlig sektor. Perspektivmeldingen understreker viktigheten av at flere står lenger i arbeid, men når dette skal omgjøres til praktisk politikk, har regjeringspartiene tilsynelatende glemt dette.

I innstillingen fra Arbeids- og sosialklomiteen heter det at «hvorvidt det hersker en urett i dagens lovverk», å baseres på om samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen er i tråd med det «man med rimelighet kunne forvente etter at samordningsreglene ble tilpasset ny fleksibel folketrygd fra 2011». Hvem sin rimelighet er det her snakk om? Mener de virkelig at pensjonistene som er rammet av dette, med rimelighet burde forstå at samlet pensjon blir mindre desto lenger man står i arbeid, etter at samordningsreglene ble tilpasset fleksibel folketrygd i 2011!?

Dette er jo greske begreper for de aller fleste. Selv erfarne jurister og pensjonseksperter må ha tunga rett i munnen når det gjelder samordningsreglene. Det ble sendt et tydelig signal om hvorvidt dagens regelverk er rimelig på den muntlige høringen i denne saken. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner, Pensjonistforbundet og LOP forklarte at dagens regelverk er urimelig, og at mange pensjonister har tapt pensjon uten å være klar over det før det har vært for sent.

«Flertallet mener det fremgår klart av Prop. 107 L (2009–2010) at samlet pensjon for denne aldersgruppen ikke vil øke ved utsatt uttak etter at en har kompensert for den fulle effekten av levealdersjusteringen.» Her misforstår flertallet representantforslaget. Det er ikke snakk om at samlet pensjon skal øke ved å arbeide lenger. Det er snakk om å stoppe dagens system der samlet pensjon reduseres. Representantforslaget innebar at man skulle beholde opptjent pensjon.

Med full opptjening i folketrygden får man ikke noe mer pensjon samlet sett om man tar den ut fra 72 år enn fra 62 år. Det blir bare høyere årlig utbetaling fra 72 år, siden man har færre år igjen å fordele pensjonsutbetalingen på. Siden folketrygden ikke øker ved utsatt uttak, mens tjenestepensjonen reduseres ved utsatt uttak, så betyr det faktisk at samlet pensjon går ned desto lenger man er i arbeid. Det kan ikke flertallet i komiteen unngå å se. Det er riktig at slik er bruttoprinsippet og slik er loven i dag. Men det er samtidig et helt urimelig regelverk, og det er nettopp derfor loven bør endres.

Urimelig å tape pensjon på å jobbe lenger!

_Opprinnelig publisert 24. april 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Pensjonskunder med fripoliser har et oppsamlet overskudd i livselskapene på 11 milliarder kroner, men 9 milliarder kroner vil aldri bli utbetalt, viser ny rapport. Hvis ikke reglene forandres, vil beløpet de neste årene kunne bli tre ganger så stort og kundene blir fratatt 10 % økning av årlig pensjon.

Rapporten er utarbeidet av Pensjonistforbundet med bistand av aktuarfirmaet Lillevold & Partners. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har bedt om et møte med finansministeren, og vil kreve at regelverket forandres slik at kundenes penger faktisk blir utbetalt til kundene når de er pensjonister.

\- Resultatet av våre undersøkelser er oppsiktsvekkende, sier Thorstein Øverland, som har skrevet rapporten. Jeg tror at de fleste går ut fra at kundenes overskudd som er oppsamlet i såkalte tilleggsavsetninger, vil bli utbetalt i form av økt pensjon. Reglene for omdanning av slike avsetninger til pensjon medfører imidlertid så stor forsinkelse av utbetalingene at kundene ikke får pengene sine før det er for sent. Rapporten viser at når en pensjonist er 85 år, er i beste fall bare 15 % av overskuddet blitt utbetalt.

## Hva skjer med pengene som står igjen?

\- Livselskapene fører ubenyttede tilleggsavsetninger som inntekt, og får dermed større overskudd. Det mest sannsynlige er at overskuddet benyttes til nye tilleggsavsetninger, slik at pengene fortsatt blir stående i livselskapet, sier Øverland.

Pensjonistforbundet krever regelverksendringer som sikrer utbetaling av tilleggsavsetningene til kundene i et rimelig tempo i løpet av den forventede levetiden.

Det er rundt 650.000 kunder i livselskapene som har fått sine pensjonsrettigheter som ansatte i private bedrifter omgjort til fripoliser.

Pensjonistforbundet krever regelendringer

_Opprinnelig publisert 07. mars 2019 – av Margrethe Gaassand_

  

  

\- Håpet er at vi som en allianse sammen skal fremme et felles mål om å løfte bostøtteordningen!

  

Med disse ordene ønsket generalsekretær Harald Olimb Norman fra Pensjonistforbundet velkommen. Stemningen i forsamlingen var optimistisk, til tross for at bekymringen for bostøtteordningens forfall lå til grunn.

  

Mange ønsket initiativet velkommen, og representanter for de uføre, rus- og psykiatriorganisasjoner, de funksjonshemmedes og utviklingshemmedes organisasjoner, og representanter fra boligorganisasjonene var til stede. Til tross for et stort mangfold og en rekke ulike problemstillinger er det en ting alle er enige om: lave inntekter må ikke stå i veien for at folk kan ha en god bosituasjon.

  

## Et folkekrav

  

Mange tok ordet både for å samles under en felles fane, men også for å løfte frem ulike sider ved bostøtteordningen som i dag er problematiske.

  

\- Når det er så mange som stiller opp på et initiativ som dette, gir det ikke rom for tvil om at det er et nødvendig arbeid vi setter i gang her. Vi representerer alle marginaliserte grupper med lave inntekter og en sårbar økonomi, sier Norman.

  

## Statistikk til besvær

  

Under møtet presenterte Andreas Fjelltoft fra Husbanken statistikk og trender fra de siste års bostøtteutbetalinger. På den positive siden har bostøtteordningen blitt bedre de seneste årene som følge av oppdaterte tekniske løsninger og enklere søknadsprosesser, og færre personer enn tidligere får tilbakebetalingskrav. Samtidig er det bekymringsfullt at mange har falt ut av ordningen etter nye reguleringer. Det ble også påpekt at om lag 80 prosent av de som mottar bostøtte i dag har utgifter over det taket som er satt, noe som viser at utgiftstakene i regelverket ikke står i forhold til de reelle boutgiftene i dagens marked.

  

## Hva skjer videre?

  

Det skal settes ned et arbeidsutvalg som skal samle kunnskap om utfordringer knyttet til bostøtten, og det skal arbeides med å finne løsninger som kan legge til rette for en god og forutsigbar bostøtte for dem som trenger det. Dette utvalget vil ha en bred representasjon og målet er å legge frem en felles plattform for alliansen innen sommeren.

Allierte for bostøtten

_Opprinnelig publisert 24. juni 2020 – av Anders Rasch_

  

Disse spørsmålene fikk vi nylig inn på [Pensjonistforbundets Facebook-side](https://www.facebook.com/pensjonistforbundet/):

  

_«Hvorfor får ikke pensjonister feriepenger?»_

  

_«Hvorfor får vi ikke to skattefrie måneder i året?»_

  

Pensjonistforbundets seniorrådgiver Sindre Farstad svarer:

\- I utgangspunktet får ikke arbeidstakere lønn når de tar ferie. Feriepenger er noe man tjener opp året før man tar ut ferie, og pengene brukes dermed til å dekke perioden hvor man tar ut ferie og ikke mottar lønn.

  

Pensjonister mottar pensjon hele året, og trenger derfor ikke feriepenger for å dekke en periode hvor de ikke mottar pensjon.

  

Ellers er det også ulike skatteregler for pensjons- og lønnsmottakere.

Pensjonister har normalt skattetrekk i juni. Lønnsmottakere har trekkfri utbetaling av feriepenger i juni.

  

\- Jeg vil imidlertid anta at mens arbeidstakere i hovedsak tar ferien i sommermånedene så er det av hensyn til dette at feriepengene er trekkfrie. For pensjonister er kanskje ikke ferieturene i like stor grad knyttet opp til samme tidspunkt som for arbeidstakere, men er kanskje mer spredd utover året. Men egentlig virker det litt unødvendig å ha ulike regler for pensjonister og arbeidstakere. Man kunne like gjerne hatt trekkfritt i juni og halvt trekk i desember for pensjonister også. Jeg tror ikke det hadde vært særlig problematisk, men da ville man måtte bli trukket litt ekstra i skatt de andre månedene, dersom myndighetene skal trekke inn like mye i samlet skatt, sier Farstad.

  

## Trekkfritt i desember

Pensjonister har imidlertid trekkfritt i desember, mens lønnsmottakere har halvt skattetrekk.

\- Grunnen til at det er helt trekkfritt for pensjonister i desember og ikke halvt trekk, er nok fordi enkelte pensjonister med lave pensjoner betaler relativt lite i skatt. For dem ville halvt skattetrekk dermed ikke utgjort så mye mer per måned. Jeg mistenker at det er årsaken til at man har valgt å ikke trekke noe i desember, i stedet for halvt trekk for pensjonister.

\- Jeg antar at dette er logikken som ligger til grunn, men som sagt har jeg ikke funnet noen gode begrunnelser. Man kan naturligvis være uenig i logikken.

  

## Forskjell på trekkfritt og skattefritt

\- Jeg vil påpeke at trekkfritt ikke er det samme som skattefritt. Når pensjonen er trekkfri i desember så betyr det at den totale skatten man skal betale fordeles på de øvrige 11 månedene i året.

  

For arbeidstakere som har trekkfritt i juni og halvt trekk i desember så fordeles dermed skattetrekket på de øvrige 10,5 månedene. Det betyr at man trekkes mer i skatt i de øvrige månedene enn man ellers ville gjort om skattetrekket hadde vært likt i alle månedene.

Dersom pensjonsinntekter, eksempelvis, skulle fått trekkfri utbetaling i juni så måtte skattetrekket dermed øke noe i de øvrige månedene for å kompensere for det.

Dette betyr trygdeoppgjoret for deg iStock-1200283579

Sindre Farstad

Derfor får ikke pensjonister feriepenger

_Opprinnelig publisert 26. august 2020 – av Trond H. Nedrebø_

  

Har du tanker for hva som skal skje i livet ditt hvis du ikke lenger er i stand til å ta egne beslutninger? En fremtidsfullmakt kan bli din forsikring. 

  

Solveig Brorson Olsen i Kolbotn Advokatfellesskap SA har mange års erfaring med konkrete fremtidsfullmakter og har holdt en rekke foredrag i flere lokallag i Pensjonistforbundet. Som medlem i Pensjonistforbundet får du også rabatt på tjenester hos Kolbotn Advokatfellesskap AS.

  

– Når vi informerer om fremtidsfullmakter, starter en bevisstgjøring. Alle er opptatt av at egne ønsker for fremtiden blir slik de har tenkt det i dag, sier Solveig Brorson Olsen.

  

Her er svar på spørsmål som går igjen når de informerer:

  

## 1\. Hva er en fremtidsfullmakt?

På et tidspunkt i livet har mange skaffet seg penger på konto eller fond, bolig, bil som eies eller leies eller andre verdier som trenger din «signatur» for å kunne brukes eller selges. Dersom du oppretter en fremtidsfullmakt mens du ennå er helt klar, har du forsikret deg om at dine interesser blir ivaretatt den dagen du eventuelt ikke klarer dette selv.

  

## 2\. Må du ha legeerklæring?

Vanligvis ikke. Det er ikke normalt med en bevitnelse av at du «er ved dine fulle fem» ved opprettelse av fullmakten. Du må derimot stille med vitner. 

  

## 3\. Hva er vitnenes ansvar?

Vitnene skal se at du signerer fremtidsfullmakten og gå god for at du «er ved dine fulle fem» og forstår konsekvensen og innholdet i fremtidsfullmakten. De skal være garantien for at dokumentet ikke opprettes ved tvang av noe slag. 

  

## 4\. Hvem kan bli fullmektig?

Ektefeller og samboere kan være hverandres fullmektiger, alternativt barn eller barnebarn. 

Aleneboende kan ha nære venner eller familie som fullmektig. Alle som ønskes som fullmektig, må være over 18 år og selv «være ved sine fulle fem» når fremtidsfullmakten skal settes i kraft (stadfestes) av fylkesmannen.

  

## 5\. Kan man bruke fremtidsfullmakter fra internett?

Disse er et greit utgangspunkt for å tenke gjennom hva du har behov for å regulere i din fremtidsfullmakt. De fleste har et oppsett som ivaretar vergemålslovens formelle krav for at fremtidsfullmakten skal være gyldig opprettet og gi grunnleggende fullmakter som dekkes ved vanlig vergemål. Noen «standardfullmakter» anbefaler også noen oppgaver som er mer omfattende enn det en vanlig verge kan gjøre

  

## 6\. Hva skjer hvis fremtidsfullmakten påstås å være ugyldig?

– Hvis vitnene tok feil og fullmakten har bestemmelser i strid med interessene til noen som ikke er fullmektiger, kan det reises klagesak hos fylkesmannen. Hvis konklusjonen er at fremtidsfullmakten er ugyldig, oppnevnes det normalt ordinært vergemål etter vergemålslovens regler.

  

## 7\. Hva er typisk innhold i en fremtidsfullmakt?

Navnet på fullmektigen og hvem som skal være fullmektig for deg, alle med fødselsnummer. Informasjon om hva som skal til for at fullmakten skal tre i kraft – lovens formelle krav, hvilke oppgaver fullmektigen skal ha ansvar for, personlige forhold, økonomiske forhold knyttet til det du eier, økonomiske forhold knyttet til skattemelding, betaling av utgifter, kjøp av tjenester og daglige utgifter. 

  

Dessuten må det til en generell disposisjonsfullmakt til banken slik at fullmektigen kan betale dine utgifter via nettbank og forvalte finansielle instrumenter som står i ditt navn.

  

## 8\. Når starter jobben som fullmektig?

Ditt egentlige arbeid som fullmektig starter når fylkesmannen konkluderer med at vilkårene er oppfylt for å sette fullmakten i kraft.

  

Det er ikke regulert hva som skjer fra og med signering av en fremtidsfullmakt og frem til den eventuelt kreves satt i kraft av fylkesmannen i ditt fylke. Fullmektigen har et «ansvar» for å følge med på hvordan du har det, for eventuelt å fange opp adferd som viser at det er på tide å få en legesjekk.

Åtte ting du må vite om fremtidsfullmakt

_Opprinnelig publisert 24. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

I denne særskilte situasjonen, med et stort antall permitteringer, er vi bekymret for de økonomiske konsekvensene for ansatte over 67 år, da retten til dagpenger faller bort når man fyller 67 år. Vi ber om at retten til dagpenger må utvides til å også gjelde ansatte over 67 år. 

  

Pensjonistforbundet viser til at arbeidstakere over 70 år ikke har rett til sykepenger hverken fra arbeidsgiver eller NAV. Vi er bekymret for konsekvensene denne regelen kan ha i disse tider. Det kan gjøre at enkelte ansatte i denne aldersgruppen vil gå på jobb lengre enn hva som er forsvarlig, for å unngå å tape inntekt. En slik avgjørelse vil dessverre kunne bidra til å spre smitten ytterligere.

Vi mener dette er aldersdiskriminering, der arbeidstakere over 67 og 70 år presses til å gå over på alderspensjon ved permittering eller sykdom. 

  

**Du kan lese brevet fra Pensjonistforbundet til Arbeids- og sosialdepartementet under:**

Brev til Arbeids- og sosialkomiteen og Arbeids- og sosialdepartementet

brev-til-arbeids-og-sosialdepartementet-og-arbeids-og-sosialkomiteenpdf.pdf

Vedlegg

Ber om utvidede rettigheter til arbeidstakere over 67 år

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 21. april 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Når mange eldre nå er isolert, både hjemme og på sykehjem, øker risikoen. Pensjonistforbundet ber helse- og omsorgsministeren iverksette nødvendige tiltak.

  

Vi vet at mange eldre opplever å bli utsatt for vold og overgrep fra nærstående personer eller personer de er avhengig av. Tall fra en nasjonal studie viser at blant eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år har rundt 5 % opplevd å være utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt det siste året, noe som utgjør over 40 000 eldre. Sannsynligvis er det reelle tallet høyere. Den som utøver volden er i de fleste tilfellene i relasjon til den utsatte. 

  

I en tid der alle kulturaktiviteter er avlyst og dagsentra og lokale møteplasser som kafeer og eldresentra ikke holder åpent, blir enda flere eldre isolert i sine hjem. Noen vil da bli isolert hjemme hos den/de som utøver vold mot dem. Når kommunene nedskalerer omsorgstilbud til for eksempel hjemmeboende personer med demens, øker belastningen på allerede utslitte pårørende. Når strikken strekkes for langt kan det føre til økte spenninger og konflikter som kan resultere i vold. Noen kaller koronapandemien for en trykk-koker for vold. 

Forskning viser at også beboere på sykehjem utsettes for vold, overgrep og forsømmelser både fra medbeboere, pårørende og ansatte. Vi vet at noen av de faktorene som sterkest knyttes til vold er utagering og aggresjon. I tillegg vet vi at det er større risiko for vold der det er lite innsyn og det anbefales derfor at sykehjemmene skal være mest mulig åpne mot omverdenen. Nå er sykehjemmene stengt av smittehensyn og beboerne får ikke besøk av sine pårørende.  

  

Alle kommuner må ta denne problematikken på alvor og sørge for at de har muligheter til å fange opp og hjelpe voldsutsatte eldre. Derfor må kommunene heller enn å bygge ned, øke innsatsen inn mot hjemmeboende eldre som står i fare for å bli utsatt for vold og overgrep.

Pensjonistforbundet har sendt brev om dette til helse- og omsorgsminister Bent Høie og ber han om å følge opp denne alvorlige situasjonen.

Økt risiko for vold og overgrep mot eldre under koronapandemien

_Opprinnelig publisert 11. juni 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

\- Pensjonistforbundets mål var å fylle Eidsvolls plass. Det målet nådde vi, og vel så det, sier en fornøyd generalsekretær Harald Olimb Norman. Hele 27 busslaster med pensjonister satte sitt preg på bybildet denne formiddagen - i tillegg var det stor oppslutning fra Oslo og flere kom på egenhånd fra omliggende kommuner, for å støtte opp om saken.

  

Pensjonistforbundets paroler og plakater var godt synlige foran Stortinget. Hovedparolene var "Forhandlingsrett på pensjon - nå!", "Lei av pensjonstap" og "Lik vekst for lønn og pensjon". På de mange plakatene sto det blant annet "Gi oss forhandlingsrett!", "Vi kjemper for fremtidens pensjonister", "Vi vil bli verdsatt" og "Lei av å tape inntekt".

  

\- Vi kjemper først og fremst for forhandlingsrett og mot underregulering av pensjon - og det fikk vi fortalt høyt og tydelig til politikerne. Vir finner oss ikke i den forskjellsbehandlingen pensjonister blir utsatt for, sier forbundsleder Jan Davidsen.

  

Han overrakte Pensjonistforbundets krav både til regjeringspartiene og opposisjonen. Se vedlegg nederst.

  

### **Se appeller og innlegg her:**

\- [Appell v/ Jan Davidsen, leder Pensjonistforbundet](https://vimeo.com/340941637?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

\- [Appell v/ leder for Utdanningsforbundets pensjonister, Anne-Margrethe Benæs](https://vimeo.com/340941643?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

  

**Politikerne svarte:**

\- [Hans-Andreas Limi, FrP, representerte regjeringspartiene](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941660)

[\- Jonas Gahr Støre, AP](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941665)

[\- Per Olaf Lundteigen, SP](https://vimeo.com/340941672?utm_source=email&utm_medium=vimeo-cliptranscode-201504&utm_campaign=29220)

[\- Audun Lysbakken, SV](https://vimeo.com/showcase/6048644/video/340941680)

[Her finner du alle opptakene.](https://vimeo.com/showcase/6048644)

Pensjonistene markerte seg!

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

# Sak 1: Etterlattepensjon utfases

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

## Gradvis utfasing av etterlattepensjon

I dag kan man «arve» pensjonsrettigheter når ektefellen dør. Man kan få beregnet pensjonen basert delvis på egen og den avdøde ektefellens pensjonsopptjening, dersom dette gir en høyere pensjon enn den man har opptjent selv. Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar et slikt tillegg, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

Etterlattepensjonen for alderspensjonister i folketrygden vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at personer født i 1953-kullet er de siste som får fulle etterlattetillegg og så fases det gradvis ut for årskullene fra 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

## Dagens etterlatte kan også bli rammet

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det tas sikte på at endringene gjøres med virkning fra 2023.

## Mindretallets forslag

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke endringene. Det er tøft å miste ektefellen, og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre. Det burde vært videreført etterlattepensjon også for årskull omfattet av ny alderspensjon fra folketrygden. Endringene vil øke kjønnsforskjellene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover. Det er også helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers svekkes pensjonen slik at man blir litt fattigere for hvert år som går. Vi merker oss mindretallets forslag, og vil følge opp dette dersom Stortingsflertallet skulle se annerledes ut etter valget i 2021.

# Sak 2: Forsørgingstillegg for barn og ektefelle fjernes

Høyre, KrF, Venstre og FrP har også vedtatt å utfase forsørgingstilleggene som kan gis til alderspensjonister.

I dag kan alderspensjonister med lav inntekt få et tillegg i pensjonen dersom de har barn under 18 år, eller dersom de har forsørgeransvar for sin ektefelle. Det er også en egen sats for minstepensjon dersom man forsørger ektefelle over 60 år. Disse forsørgingstilleggene er inntektsprøvd, noe som betyr at de kun gis til pensjonister med en inntekt under et visst nivå.

Minstepensjonen for alderspensjonister som forsørger ektefelle vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden, slik at det kun er årskull frem til 1953 som får dette fullt ut som i dag. Senere årskull får gradvis mindre, til det er helt utfaset fra og med 1963-kullet.

Det vil ikke innvilges nye barnetillegg hvis virkningstidspunktet er fra 1. januar 2022 eller senere. Barnetillegg som er under utbetaling, gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027.

Alderspensjonister født før 1963 beholder retten til ektefelletillegg, men tillegget tidsbegrenses og trappes gradvis ned. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for ektefelletillegg som er under utbetaling. Ektefelletillegget gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år.

  

## Mindretallets forslag

I denne saken ønsket et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at barnetillegget måtte videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke utfasingen av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Pensjonistforbundet ønsker en reell tilpasning av tilleggene til ny alderspensjon fra folketrygden. Kuttene vil ramme relativt få personer, men betyr mye for dem det gjelder. Tilleggene er inntektsprøvd, slik at det kun er husholdninger med lav inntekt som mottar ytelsene. Dette vil ramme både barn og voksne som får det vanskeligere økonomisk. Siden tilleggene er beskjedne og gis til få personer er også de årlige innsparingene for staten småbeløp i statsbudsjettsammenheng. Vi anser at endringen ikke er gjort økonomiske hensyn for staten, men for å støtte en holdning om at alle skal måtte klare seg selv.

Flertallet på Stortinget avvikler etterlattepensjon og forsørgingstillegg

_Denne artikkelen ble publisert 16. november 2020._

  

**Alle skal klare seg selv og ingen skal arve noen pensjonsrettigheter fra avdød ektefelle. Slik blir det om regjeringens forslag til endring av etterlattepensjon får flertall i Stortinget.**

Regjeringen foreslår å fjerne de såkalte gjenlevendefordelene i etterlattes alderspensjon. Partiene på Stortinget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2020.

**Pensjonistforbundet ber partiene sørge for at de dramatiske forslagene ikke får flertall.**

Forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet. Og dette vil, som mange hevder, ikke gå over.

Til tross for at flere kvinner står i jobb nå enn tidligere, har kvinner fremdeles lavere gjennomsnittlig lønn enn menn, og det er flere kvinner som jobber deltid. Dermed ender kvinner også ofte opp med lavere pensjon enn menn.

  

## Større forskjeller

I dag mottar 107.000 etterlatte pensjonister alderspensjon med gjenlevendefordel, hvor gjenlevendefordelen i gjennomsnitt er 40.000 kroner i året. Hele 95 prosent av mottakerne er kvinner.

Gjenlevendefordelen betyr svært mye for økonomien til mottakerne. Regjeringens forslag vil bidra til større økonomiske kjønnsforskjeller, og vil gjøre den vanskelige situasjonen ved tap av ektefelle enda verre.

**Vi mener derfor at folketrygden fremdeles må ha en sikringsordning som gir økt pensjon dersom ektefellen faller fra.**

Det er nødvendig med et gjenlevendetillegg som er tilpasset den nye alderspensjonen fra folketrygden. Det kan utformes på en måte som sikrer at de som har størst behov får best uttelling. Samtidig er det helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers blir man gradvis litt fattigere hvert år.

**Regjeringens forslag er en uverdig ordning, og bryter med prinsippene om å opprettholde levestandarden på et jevnt nivå.**

  

## Fases gradvis ut

Forslaget innebærer at gjenlevendefordelene utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden.

Det vil si at 1953-kullet er de siste som får fulle gjenlevendefordeler, og så fases det gradvis ut for årskullene 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden i all hovedsak vil være uendret dersom man mister ektefellen i fremtiden. Med dagens ordning kan den som mister ektefellen få økt alderspensjon, og systemet sikrer spesielt at den med lavest pensjon får et løft dersom ektefellen med høyere pensjon faller fra.

  

## Mindre verdt, år for år

Regjeringens forslag vil også ramme dagens mottakere av gjenlevendetillegg, dersom man er født i 1944 eller senere. Regjeringen foreslår at disse årskullene bare skal få en nominell videreføring av beløpet de i dag mottar.

Det betyr at beløpet man mottar i gjenlevendetillegg skal fryses og ikke vil øke sammen med de årlige pensjonsreguleringene, som har virkning fra 1. mai hvert år. Med dette forslaget vil verdien av gjenlevendefordelen gradvis spises opp i takt med prisstigningen. Prisene stiger hvert år, men den reelle verdien av tillegget blir stadig mindre.

Forslagene fra regjeringen bygger på Etterlatteutvalgets utredning fra 2017. Pensjonistforbundet gikk hardt ut mot utvalgets forslag i 2017, og nå fremmer altså regjeringen de kontroversielle forslagene offisielt.

**Obs! Forslagene fra regjeringen har ingen konsekvenser for etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordninger, slik som Statens pensjonskasse eller KLP. Forslagene gjelder ytelsene fra folketrygden.**

  

[Følg sakens utvikling på Stortingets nettsider.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81741)

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse