Pensjonistforbundet

Test 6. juni 2023

_Opprinnelig publisert 04. oktober 2018 – av Eyvind Frilseth_

  

Høsten 2017 sendte lokallagene inn sine forslag til fylkesforeningene. Der ble forslagene behandlet og deretter videresendt til administrasjonen i Oslo sammen med fylkesforeningenes egne forslag. Til sammen utgjorde dette 259 forslag.

Alle forslagene ble i januar 2018 fordelt i tre kategorier: Vedtekter, organisasjon og handlingsprogram. Deretter ble de behandlet i sentralstyret og landsstyret våren 2018. Da landsmøtet behandlet forslagene i juni 2018, fremkom derfor innstillinger på hvert forslag fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret.

De tre dokumentene som viser hvordan det gikk med hvert forslag på landsmøtet, er identiske med dokumentene landsmøtet behandlet. Hvert forslag er fremstilt slik: Forslagsstiller, forslag, begrunnelse, innstilling fra henholdsvis fylkesforeningen, sentralstyret og landsstyret, og til sist landsmøtets vedtak. I vedtaket står det hvem som tok ordet og resultatet av avstemningen.

Vedlagt er altså tre dokumenter: Alle forslagene til handlingsprogram, alle forslagene til organisasjon og alle forslagene til vedtekter.

vedtak-alle-forslag-vedtekter-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-organisasjon-2018pdf.pdf

vedtak-alle-forslag-handlingsprogram-2018pdf.pdf

Vedlegg

Hva skjedde med vårt forslag på landsmøtet?

_Opprinnelig publisert 05. januar 2021 – av Sindre Farstad_

  

Her kan du lese om hva dette betyr for pensjonen din, basert på foreløpige anslag. Den endelige pensjonsøkningen i 2021 vil kunne bli annerledes når vi vet hvilken lønnsvekst og prisvekst som faktisk skal legges til grunn i trygdeoppgjøret 2021.

## Historisk endring

Siden pensjonsreformen ble innført i 2011 har pensjonene økt i takt med lønnsveksten og deretter blitt fratrukket 0,75 prosent. Dette er også kjent som «underregulering». Underreguleringen betyr at pensjonistene får en lavere inntektsvekst enn det lønnsmottakere får i gjennomsnittlig lønnsvekst.

Oppreguleringen av pensjon i 2021 skal være lik gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, men ikke høyere enn lønnsveksten. Den nye reguleringsmetoden er forventet å gi et langt bedre resultat enn «lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent» i 2021, gitt de anslagene som forelå da denne endringen ble vedtatt. Da enigheten om statsbudsjettet for 2021 ble presentert var denne endringen anslått å gi rett i underkant av 2 milliarder kroner ekstra til pensjonistene i 2021-budsjettet.

Denne metoden for å oppregulere pensjon vil også kunne innebære en form for underregulering, sammenlignet med lønnsveksten, dersom lønnsveksten er høyere enn prisveksten. Den nye metoden vil imidlertid være bedre enn den gamle dersom lønnsveksten er inntil 1,5 prosentpoeng høyere enn prisveksten. Dersom lønnsveksten blir høyere enn 1,5 prosentpoeng over prisveksten, så vil dagens metode med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gi best resultat.

Det er kun pensjonsreguleringen i 2021 som er vedtatt endret til et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Hvilken metode som skal benyttes i kommende år vil være avhengig av hva flertallet på Stortinget blir enige om.

## Utvalg

Det ble i 2020 nedsatt et [utvalg som skal evaluere pensjonsreformen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kristin-skogen-lund-skal-lede-pensjonsutvalg/id2706339/), hvor regulering av pensjon under utbetaling er et av flere viktige temaer. Utvalget skal levere sin innstilling innen mars 2022, og utvalgets vurderinger vil kunne få betydning for reguleringsmetoden i årene fremover.

Pensjonistforbundets første [krav til statsbudsjettet for 2022](https://www.pensjonistforbundet.no/nyhet/5011-her-er-pensjonistforbundets-krav-til-statsbudsjettet-for-2022) er at den årlige oppreguleringen av alderspensjon under utbetaling skal være gjenstand for forhandlinger mellom partene i trygdeoppgjøret. Oppgjøret for pensjonistene skal være innenfor en ramme på linje med lønnsveksten, og resultatet av forhandlingene skal umiddelbart oversendes til Stortinget for endelig behandling.

## **Eksempel: Regulering av pensjon lik snitt av lønns- og prisvekst**

For å forklare den nye reguleringsmetoden presenterer vi her et eksempel basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine anslag fra desember 2020 på lønnsvekst og prisvekst i 2021.

**NB!** Dette er kun et eksempel for å illustrere metoden, og viser ikke hva den faktiske reguleringen blir i 2021.

Lønnsvekst i 2021: Anslått til 2,1 prosent

Prisvekst i 2021: Anslått til 2,5 prosent

Gjennomsnitt av lønns- og prisvekst: (2,1 prosent + 2,5 prosent) / 2 = 2,3 prosent

Gjennomsnittet av lønns- og prisveksten er anslått til 2,3 prosent i 2021. Det er imidlertid bestemt at pensjonene ikke skal reguleres høyere enn lønnsveksten, så i dette tilfellet blir veksten i pensjon derfor lik lønnsveksten på 2,1 prosent.

Til sammenligning ville den gamle metoden med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent gitt:

((1+2,1 %) \* (1-0,75%) -1) \* 100 = 1,33 prosent.

## **Det skal korrigeres for avvik fra fjoråret**

I trygdeoppgjøret 2021 skal det også korrigeres for eventuelle avvik mellom anslått lønnsvekst og faktisk lønnsvekst inntil to år tilbake i tid.

I trygdeoppgjøret i 2020 ble det lagt til grunn en anslått lønnsvekst i 2020 på 1,7 prosent. Senere på året [anslo Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/vaksinering-gir-okt-rente) (SSB) at lønnsveksten for 2020 kanskje kan være så mye som 2,4 prosent. Dersom det oppdaterte anslaget fra SSB stemmer, ble det benyttet en lønnsvekst som var 0,7 prosentpoeng for lav i trygdeoppgjøret i 2020. Dette skal det altså korrigeres for i trygdeoppgjøret i 2021, ved at det blir gitt et tillegg i pensjonsreguleringen. Dermed kan pensjonistene få en ekstra økning på 0,7 prosentpoeng i tillegg, for å korrigere for at det ble gitt for lite i trygdeoppgjøret i 2020.

I eksempelet ovenfor tilsier dette at pensjonene ikke bare skal oppreguleres med 2,1 prosent, men at det skal legges til 0,7 prosentpoeng ekstra, slik at oppreguleringen blir 2,81 prosent i 2021. Det beregnes slik, og avrundes til 2 desimaler: ((1+2,1 %) \* (1+0,7%)-1) \* 100 = 2,81 prosent.

**Hvis pensjonene skal øke med 2,81 prosent i 2021, betyr det at pensjonen øker med 2,81 prosent fra 1. mai?**

Det korte svaret er: nei.

Pensjonene skal i dette eksempelet øke med 2,81 prosent på årsbasis. For å beregne hva pensjonen skal øke med fra 1. mai må man ta hensyn til pensjonsøkningen som ble gitt i 2020, og så beregne hvilken prosentmessig vekst fra 1. mai 2021 som vil gi en årsvekst på 2,81 prosent i 2021.

**Et eksempel illustrerer dette:**

For å beregne hva pensjonene skal øke med fra 1. mai 2021, dersom årsveksten skal bli 2,81 prosent, må vi vite hva pensjonen økte med fra 1. mai 2020.

I 2020 økte pensjonene med 0,74 prosent med virkning fra 1. mai 2020.

Tenk at en pensjon var 20 000 kroner per måned fra januar til og med april 2020. Fra 1. mai 2020 økte pensjonen med 0,74 prosent til: 20 000 kroner \* (1 + 0,74 %) = 20 148 kroner. Deretter var pensjonen 20 148 kroner de resterende 8 månedene av året i 2020.

Samlet årlig pensjon i 2020 ble dermed: 20 000 kr \* 4 måneder + 20 148 kr \* 8 måneder = 241 184 kroner.

Dersom pensjonen skal øke med 2,81 prosent i 2021 må derfor samlet pensjon i 2021 være lik:

241 184 kroner \* (1 + 2,81 %) = 247 961 kroner.

De fire første månedene av 2021 er pensjonen fremdeles lik 20 148 kroner per måned. Sum for de fire første månedene blir 80 592 kroner. Det betyr at resten av årsbeløpet skal fordeles likt på de resterende åtte månedene. 247 961 kroner – 80 592 kroner = 167 369 kroner. 167 369 kroner / 8 måneder = 20 921 kroner.

Pensjonen må altså øke fra 20 148 kroner til 20 921 kroner fra 1. mai 2021. Det tilsvarer en vekst på 3,84 prosent fra 1. mai 2021. ((20 921 kr / 20 148 kr) - 1) \* 100 = 3,84 prosent.

Dette eksempelet viser at mens årsveksten i pensjonen er 2,81 prosent, så må økningen fra 1. mai være på hele 3,84 prosent for å gi dette resultatet.

(NB! Disse beregningene gjelder alderspensjon som overstiger minstepensjon. For minstepensjon blir det en litt annen vekst, siden minstepensjon hadde en litt høyere regulering fra 1. mai 2020.)

## **Når vet vi endelig hva pensjonene skal øke med i 2021?**

Fasiten for trygdeoppgjøret i 2021 vet vi først når trygdeoppgjøret er gjennomført. Det skjer som regel rundt 20. mai. Vi får imidlertid oppdaterte anslag på lønnsveksten og prisveksten 11. mai 2021, når regjeringen legger frem sitt reviderte statsbudsjett for 2021.

Ny regulering av alderspensjon fra folketrygden i 2021

_Opprinnelig publisert 08. februar 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Flertallet understreker at det er tradisjon for at slike avgjørelser skjer enten ved brede forlik i Stortinget, eller etter at partene i arbeidslivet eventuelt blir enige i et lønnsoppgjør. Dermed spilles ballen tilbake til partene i arbeidslivet, og en eventuell innføring av pensjon fra første krone blir satt på vent.

\- Det er synd at forslaget ikke fikk flertall. Det ville styrket pensjonssystemet og bedret inntektsgrunnlaget for fremtidige pensjonister. Pensjon fra første krone vil gi økt innskuddspensjon til om lag 1 million arbeidstakere i privat sektor. Det vil samtidig være et viktig virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene blant fremtidige pensjonister, og er viktigst for arbeidstakere med lav lønn og lavest pensjonsopptjening, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Arbeiderpartiet og SV, som stod bak forslaget, mener at pensjon fra første krone vil styrke arbeidslinja, og vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, også for lavtlønte i privat sektor.

Senterpartiet ba om et partssammensatt utvalg som skal ivareta prinsippet om pensjon fra første krone, noe som inkluderer mer enn bare opptjening fra 1 G, men også de øvrige begrensningene i privat tjenestepensjon. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fremhevet at de ønsker en løsning med lave kostnader, og involvering av partene i arbeidslivet.

## **Rykk tilbake til start**

Diskusjonen om pensjon fra første krone ble først tatt opp i hovedoppgjøret i 2014, men partene i arbeidslivet ble ikke enige, og saken ble utsatt til 2016. Da det heller ikke ble enighet i 2016, ble saken oversendt fra riksmekleren til statsminister Erna Solberg.

Statsministeren ville utrede fra hvilken alder og inntekt opptjening bør starte, samt hvilken varighet på arbeidsforholdet som bør gi grunnlag for å opparbeide pensjonsrettigheter. På bakgrunn av dette kom rapporten «Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon» i desember 2016.

Saken om pensjon fra første krone startet altså i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Da de ikke kom til enighet ble saken sendt til Stortinget. Etter behandlingen i Stortinget 7. februar har Stortinget nå sendt saken i retur til partene i arbeidslivet.

Vi er tilbake der det hele startet i 2014, og muligens blir forslaget tatt opp på nytt i hovedoppgjøret i 2020. Det står imidlertid også i Granavolden-plattformen at regjeringspartiene vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.

## **Fakta om obligatorisk pensjonsordning i privat sektor**

I dag er det kun krav om at det spares tjenestepensjon for den delen av lønnen som overstiger 1 G, eller om lag 100 000 kroner. Det er også vilkår knyttet til alder, stillingsprosent og lengde på ansettelsen for å få pensjonsopptjening.

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte for en tilpasning av tjenestepensjonen i privat sektor til opptjeningsprinsippene i ny folketrygd. De ønsket innføring av pensjon fra første krone, og at reglene om minst 12 måneders ansettelse, minst 20-års alder og minst 20 % stilling for å få pensjon, skulle fjernes.

Pensjon fra første krone – satt på vent

_Opprinnelig publisert 17. september 2019 – av Sindre Farstad og Ragnhild N. Dahl_

  

Det første forslaget rammer alderspensjonister som forsørger ektefelle eller har barn under 18 år. Regjeringen foreslår å fjerne dagens ektefelletillegg og barnetillegg.

\- Dette forslaget rammer barn hvor forsørgeren allerede har en lavere inntekt som alderspensjonist. Vi frykter at forslaget kan lede til økt barnefattigdom, sier leder av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

  

## Usosialt forslag

Det andre forslaget er å redusere folketrygdens alderspensjon til uføre.

Regjeringen foreslår at skjermingsordningen som ble innført for uføre med pensjonsreformen, ikke skal videreføres for årskullene født i 1954 og senere.

  

Skjermingsordningen er ment å sikre at uføre ikke rammes fullt ut av levealdersjusteringen av alderspensjonen, siden de ikke har mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre, slik arbeidsføre har.

  

For 1951-kullet var det gjennomsnittlige årlige skjermingstillegget på 4600 kroner.

Et av Pensjonistforbundets krav i trygdedrøftingene i mai var at de uføre fortsatt måtte skjermes mot levealdersjusteringen ved overgangen til alderspensjon. Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at regjeringen nå vil kutte i alderspensjonen til uføre.

  

**\- Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid. Dette forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede er i en dårlig økonomisk situasjon, sier Davidsen.**

###   

## Øker forskjellene

Regjeringen anslår at de skal spare i gjennomsnitt 32 millioner i året frem til 2056 ved å kutte ektefelletillegg og barnetillegg.

  

I «statsbudsjett-sammenheng» er dette beskjedne beløp, men for den enkelte pensjonist kan det utgjøre en vesentlig forskjell. For personer som forsørger både ektefelle og barn utgjør tillegget i gjennomsnitt 6700 kroner per måned.

  

Når regjeringen vil kutte i inntekten til forsørgere og uføre med lav inntekt, bidrar de til å øke de økonomiske forskjellene og rammer dem som har minst. 

  

**\- At regjeringen ønsker å gjennomføre slike kutt for sårbare grupper, samtidig som oljefondet nærmer seg 10 000 milliarder kroner, er uforståelig, avslutter Davidsen.**

[Høring – alderspensjon til tidligere mottakere av uføretrygd](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--alderspensjon-til-tidligere-mottakere-av-uforetrygd/id2669129/)

[Høring – forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--forslag-til-utfasing-av-forsorgingstillegg-til-alderspensjon-i-folketrygden/id2669126/)

Regjeringen varsler kutt i pensjonen for sårbare grupper

_Opprinnelig publisert 19. mars 2020 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

Over 6000 sykehusansatte er pr. nå satt i karantene, og det er stort behov for helsepersonell både ved sykehus og i kommuner. Det kan bli behov for å mobilisere pensjonert helsepersjonell og Stortinget har derfor besluttet en midlertidig lovendring slik at man ikke skal tape pensjon på å jobbe i en periode. 

  

Rergjeringen åpner også opp for at pensjonert personell i helsesektoren som har gått av med AFP kan komme tilbake på jobb, uten at dette skal føre til at deres pensjon avkortes.

  

Regelendringen ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet tirsdag 17. mars. Den trådte i kraft umiddelbart, og gjelder i denne omgang fram til 1. november. Tilsvarende regler i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene ble vedtatt av Stortinget mandag 16. mars.

  

Helt konkret gjelder endringen forskriften som regulerer kombinasjon av AFP for medlemmer i Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt. Denne vil også gjelde for alle ordninger innen offentlig sektor og for alle yrkesgrupper som gjeninntrer i stilling i det offentlige helsevesenet i forbindelse med koronaviruset.

  

For AFP i privat sektor og alderspensjon fra folketrygden skjer det ingen prøving mot arbeidsinntekt.

  

Begrepet "offentlig helsetjeneste" omfatter virksomheter som går inn under lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lov om helseforetak m.m. og helse- og omsorgstjenesteloven. Arbeid for private som i henhold til lov eller avtale med det offentlige tilbyr helsetjenester til befolkningen likestilles.

  

[Proposisjonen finner du her (se s 39 flg)](https://www.regjeringen.no/contentassets/cff7ab29076441ae88b1592c04d723bc/no/pdfs/prp201920200052000dddpdfs.pdf) - den gjelder til 1. november 2020.

  

*   I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.
*   Husk også at dersom du er over 70 år og skulle bli syk, har du ikke krav på sykepenger, hverken fra arbeidsgiver eller NAV.

Pensjonerte helsearbeidere skal ikke tape penger på å bidra i koronakrisen

_Opprinnelig publisert 25. juli 2019 – av Bjørg Karin Bjåland Buttedahl_

  

NAV endret på et tidspunkt i april/ mai 2019 teksten på pensjonsslippen fra "pensjon" til "stønad". Pensjonistforbundet tok dette opp med statsråd Anniken Hauglie i Arbeids- og sosialdepartementet i forbindelse med trygdeoppgjøret i april. Etter samtalen med statsråden ble pensjonsslippen for juni måned endret til "NAV økonomi pensjon". Men på utbetalingen i juli står det igjen "NAV økonomi stønad".

  

Pensjonistforbundet ba derfor igjen statsråden om å ta dette opp med NAV, slik at ordlyden blir korrekt. Grunnen til at Pensjonistforbundet og mange pensjonister har reagert er at folketrygdens ytelser til alderspensjon ikke er en stønad, men en opparbeidet rettighet. Da Pensjonistforbundet la ut saken på Facebook, kom det raskt flere hundre kommentarer, der reaksjonen var unison: Dette finner vi oss ikke i, vi mottar ikke stønad!

  

\- Dette er prinsipielt viktig - vi er fornøyd med at statsråden er enig med oss og at NAV retter opp feilen, sier generalsekretær Harald O. Norman.

NAV endrer teksten på "slippen"!

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

# Sak 1: Etterlattepensjon utfases

Et flertall i Stortinget, bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP fjerner etterlattepensjonen fra folketrygden – dermed vil ingen i fremtiden arve pensjonsrettigheter fra avdøde ektefeller.

## Gradvis utfasing av etterlattepensjon

I dag kan man «arve» pensjonsrettigheter når ektefellen dør. Man kan få beregnet pensjonen basert delvis på egen og den avdøde ektefellens pensjonsopptjening, dersom dette gir en høyere pensjon enn den man har opptjent selv. Det er i dag om lag 107 000 alderspensjonister som mottar et slikt tillegg, og 95 prosent av disse er kvinner. De får i gjennomsnitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon. De som allerede mottar tillegget i dag skal ikke miste dette, men det er nå vedtatt en gradvis utfasing, slik at yngre årskull ikke vil ha samme rettigheter.

Etterlattepensjonen for alderspensjonister i folketrygden vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at personer født i 1953-kullet er de siste som får fulle etterlattetillegg og så fases det gradvis ut for årskullene fra 1954 til 1962, mens årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler i det hele tatt.

## Dagens etterlatte kan også bli rammet

De som allerede mottar et slikt tillegg i dag, og er født før 1944 vil beholde ordningen de allerede har. For etterlatte som er født i 1944 eller senere vil tillegget holdes fast hvert år. Det betyr at denne delen av pensjonen ikke skal oppreguleres på samme måte som resten av alderspensjonen i forbindelse med de årlige oppreguleringene fra 1. mai hvert år.

Det tas sikte på at endringene gjøres med virkning fra 2023.

## Mindretallets forslag

Et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet forslag om at rettighetene for henholdsvis etterlatte under 67 år, etterlatte alderspensjonister, og for etterlatte uføre skulle videreføres og tilpasses ny alderspensjon og uføretrygd.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke endringene. Det er tøft å miste ektefellen, og uten etterlattepensjon vil det bli enda verre. Det burde vært videreført etterlattepensjon også for årskull omfattet av ny alderspensjon fra folketrygden. Endringene vil øke kjønnsforskjellene, og vil skape vanskelige økonomiske situasjoner for etterlatte i årene fremover. Det er også helt nødvendig med en årlig oppregulering av pensjonsytelsene, ellers svekkes pensjonen slik at man blir litt fattigere for hvert år som går. Vi merker oss mindretallets forslag, og vil følge opp dette dersom Stortingsflertallet skulle se annerledes ut etter valget i 2021.

# Sak 2: Forsørgingstillegg for barn og ektefelle fjernes

Høyre, KrF, Venstre og FrP har også vedtatt å utfase forsørgingstilleggene som kan gis til alderspensjonister.

I dag kan alderspensjonister med lav inntekt få et tillegg i pensjonen dersom de har barn under 18 år, eller dersom de har forsørgeransvar for sin ektefelle. Det er også en egen sats for minstepensjon dersom man forsørger ektefelle over 60 år. Disse forsørgingstilleggene er inntektsprøvd, noe som betyr at de kun gis til pensjonister med en inntekt under et visst nivå.

Minstepensjonen for alderspensjonister som forsørger ektefelle vil utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden, slik at det kun er årskull frem til 1953 som får dette fullt ut som i dag. Senere årskull får gradvis mindre, til det er helt utfaset fra og med 1963-kullet.

Det vil ikke innvilges nye barnetillegg hvis virkningstidspunktet er fra 1. januar 2022 eller senere. Barnetillegg som er under utbetaling, gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027.

Alderspensjonister født før 1963 beholder retten til ektefelletillegg, men tillegget tidsbegrenses og trappes gradvis ned. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for ektefelletillegg som er under utbetaling. Ektefelletillegget gis fullt ut til og med 2023, og trappes deretter gradvis ned fra 2024 til det er fullt utfaset fra og med 2027. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år.

  

## Mindretallets forslag

I denne saken ønsket et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at barnetillegget måtte videreføres i ny alderspensjon fra folketrygden.

## Pensjonistforbundet mener

Pensjonistforbundet støtter ikke utfasingen av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Pensjonistforbundet ønsker en reell tilpasning av tilleggene til ny alderspensjon fra folketrygden. Kuttene vil ramme relativt få personer, men betyr mye for dem det gjelder. Tilleggene er inntektsprøvd, slik at det kun er husholdninger med lav inntekt som mottar ytelsene. Dette vil ramme både barn og voksne som får det vanskeligere økonomisk. Siden tilleggene er beskjedne og gis til få personer er også de årlige innsparingene for staten småbeløp i statsbudsjettsammenheng. Vi anser at endringen ikke er gjort økonomiske hensyn for staten, men for å støtte en holdning om at alle skal måtte klare seg selv.

Flertallet på Stortinget avvikler etterlattepensjon og forsørgingstillegg

_Denne artikkelen ble publisert 18. desember 2020._

  

16\. desember møtte Norman kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup for å legge frem [Bostøttealliansens](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden) synspunkter på hva som er viktig å se nærmere på når ordningen skal gjennomgås.

  

**\- Vi håper utvalget vil komme frem til løsninger som gjør bostøtteordningen gjennomsiktig og lett å ta i bruk for de som trenger den, sa han. - Vi er opptatt av å synliggjøre gapene som har oppstått over tid mellom ordningens tak og satser og de inntektene og utgiftene som bostøttemottakerne faktisk har i det virkelige liv. ​​**

  

Kommunalministeren presenterte ekspertgruppen og dens mandat under møtet. [Ekspertgruppen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-oppnevner-ekspertgruppe-som-skal-gjennomga-bostotten/id2814816/), som skal legge frem sitt arbeid innen utgangen av februar 2022, skal ledes av professor i samfunnsøkonomi fra UiO, Nils Henrik von der Fehr. Han tok til orde for en åpen prosess med god kontakt med brukerorganisasjonene og andre interessenter i ordningen.

  

\- Vi bidrar selvsagt med den kunnskapen vi har til ekspertgruppen, og først og fremst vil vi løfte frem de problemstillingene som utpekte seg i vår egen utredning som ble lagt frem tidligere i høst, sier Norman.

  

[Med kyndig hjelp fra Menon Economics, har Bostøttealliansen kartlagt de største utfordringene med bostøtten](https://www.bostottealliansen.no/hovedsiden/nyheter), en kartlegging som har særskilt søkelys på effekter for brukerne.

- Ser fram til grundig gjennomgang av bostøtteordningen

_Publisert 11. desember 2020_

Stortinget stemte i dag over Senterpartiets forslag om å oppheve samordningsfellen. Forslaget fikk dessverre ikke flertall. [16 representanter stemte for, mens 70 representanter stemte mot](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=80308&dnid=1). Det var representantene fra Senterpartiet, SV, Rødt, samt en uavhengig representant som stemte for. Representantene fra de øvrige partiene stemte mot forslaget.

Det ble også votert over to alternative forslag tilknyttet saken som fikk flertall. Disse var:

  

  

1.  Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.
2.  Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.

Det sistnevnte forslaget er til dels parodisk. 1944-kullet fyller 77 år i 2021, og nå skal det tydeligvis vurderes endringer som kan få dem til å stå enda lenger i arbeid, i tråd med arbeidslinjen. Å følge arbeidslinjen var dessverre det som medførte at de tapte sin tjenestepensjon i utgangspunktet. Vi får vente å se hva slags konkrete forslag dette eventuelt vil lede til. 

## Se opptak av Stortingets debatt om saken

Hvis du lurer på hvorfor flertallet ikke vil oppheve samordningsregelen som gir mindre tjenestepensjon desto lenger man jobber, så kan du se opptak av debatten i Stortinget ved å trykke på lenken nedenfor. 

[Trykk her for å se opptak av debatten i Stortinget](https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2020/H264-full/Storting/12/11/Stortinget-20201211-085740.mp4&msid=5405&meid=10652) 11. desember om opphevingen av samordningsfellen.  

## Markering foran Stortinget

Før saken ble behandlet i Stortinget overleverte en gruppe berørte pensjonister en «petisjon» til stortingsrepresentantene, hvor de ba om at samordningsfellen måtte oppheves. Det ble holdt en appell av Hans Ravndal, som er 71 år, offentlig ansatt og jobber innen rusomsorgen.

Pensjonistforbundet har vært sterkt involvert i saken om å oppheve samordningsfellen, og er skuffet over at flertallet på Stortinget ikke retter opp i dette urimelige regelverket. Vi gir oss ikke, og kampen for å endre regelverket vil fortsette.

Din medlemsside

Er du ikke medlem?

Nyheter

Besøksadresse

Postadresse